Roar Øien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Roar Øien
Født14. jan. 1969Rediger på Wikidata (55 år)
BeskjeftigelseSanger, musiker, gitarist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Roar Øien (født 14. januar 1969) er en norsk musiker og låtskriver, sanger, gitarist og steelgitarist. Han vokste opp på Ler i Melhus i Trøndelag. Han spilte steelgitar, banjo og trekkspill i countrybandet Too Far Gone fra 1993 til 2013.[1] Han spiller i bandet Sugarfoot, og i flere andre prosjekter.

Øien var med på å danne Too Far Gone påsken 1993 sammen med Frank Kåre Vangen, som var vokalist i bandet fra 1993 til 1997. Øien har en bror, gitaristen Ola Buan Øien, som fremdeles spiller i Too Far Gone. Med Too Far Gone har Roar Øien vært med på å utgi sju musikkalbum.

Roar Øien er også Markedsansvarlig og medeier i transportkassebedriften Capro, lokalisert på Gimse i Melhus. Han driver lydstudioet Tyrirot musikk fra hjemgården på Ler.[2]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Ny som snøen (2013)
  • Grønne skoga (2015), med

Sugarfoot[rediger | rediger kilde]

Album
Singler
  • Flatfoot Willie (2012)
  • My Friend (2013)
  • Stay Young/These Are Days (2014), med Motorpsycho
  • Ego In a Bag (2014), med Ida Jenshus
  • Lake Superior (2015), med Hans Stenøien
  • Spandrels of San Marco (Running Around the Earth) (2015), med Hans Stenøien
  • I Love You All the Time/(What's So Funny 'Bout) Peace, Love & Understanding (2016)
  • Tiger Rider (2016)
  • Hungry Man (2017)
  • Snakes & Ladders (2018)

Too Far Gone[rediger | rediger kilde]

Singler
  • Zetor'n/Treidagsfest på Ler (1997)
  • Like Refugees (2004)
  • Marit e i siget (2004)
  • Ælsk dæ vilt (2006)
  • Løkky (2006), med Fremmed Rase
  • Het natt (2007)
  • D e slutt (2008)
  • Søta bror (2009)
  • Sola i ryggen (2009)
  • Din vei (2009)
  • Reis av sted (2011)
  • Værdn's bæste bar (2011)

Deltar på[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Roar Øien ferdig i Too Far Gone». Trønderbladet. 2. juli 2013. Besøkt 17. februar 2020. «Etter 20 år i det populære Lersbandet, er Øien klar for å prøve noe nytt.» 
  2. ^ «Ett av fire musikkstudioerpå Ler»Betalt abonnement kreves. Trønderbladet. 30. september 2017. Besøkt 17. februar 2020.