Roald Berg (professor)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Roald Berg
Født24. januar 1954Rediger på Wikidata (67 år)
Beskjeftigelse ProfessorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Roald Berg (født 24. januar 1954) er norsk historiker, professor i moderne historie ved Universitetet i Stavanger, og har først og fremst forsket på forsvars- og utenrikspolitikks historie samt polarhistorie. Tidligere ansatt som seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier. Forskningsopphold i München (2013), Cambridge (Visiting Fellow ved SPRI og Wolfson 2015), Rotterdam (Erasmus University) 2018-2019). Prosjektleder for forskningsprosjektet Norwegian Mission and Cultural Interactions in South Africa and Madagascar, 1880-1960 (Universitetet i Stavanger, Misjonshøgskolen i Stavanger, Universitetet i Pietermaritzburg, Universitetet i Tulear) 1.8.2007-31.1.2009.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1995 Norge på egen hånd 1905-1920, bind 2 i Norsk utenrikspolitikks historie
  • 2001 Profesjon – union – nasjon 1814-1905, bind 2 i Norsk forsvarshistorie
  • 2004 Medforfatter i Norsk polarhistorie, bind 1, red. Einar Arne Drivenes & Harald Dag Jølle
  • 2008 Red. Selvstendig og beskyttet. Det stormaktsgaranterte Norge fra Krimkrigen til NATO
  • 2015 Red. sammen med Svein Ivar Langhelle: "Mod som en konge". Bøndene, makten og politikken 1800-1850
  • 2016 Norsk utanrikspolitikk etter 1814


Vitenskapelige artikler (bl. a.):

  • «Det land vi venter hjælp af.» England som Norges beskytter 1905-1908, i Rolf Tamnes (red.), Forsvarsstudier, 1985: 111-164.
  • «Mobilisering og militære vurderinger i 1905», Historisk tidsskrift 2005:201-216.
  • «Gender in Polar Air: Roald Amundsen and his Aeronautics», i Acta Borealia, Vol. 23, No. 2, 2006: 130-144.
  • «The 19th Century Norwegian-Swedish Border. "Imagined community" or "pluralist Security system"», i Journal of Northern Studies (1-2009): 91-103.
  • «The missionary impulse in Norwegian history», i Studia Historiae Ecclesiasticae, May 2010, Vol. XXXVI, No 1: 1-13.
  • Med Eva Jakobsson: «Nature and Diplomacy: The Struggle over the Scandinavian Border Rivers in 1905», Scandinavian Journal of History, 2006: 270-289.
  • «Norwegian attitudes towards Britain, 1814-1914», i Helge Ø. Pharo & Patrick Salmon (red.), Britain and Norway. Special relationships, 2012: 23-50
  • «From "Spitsbergen" to "Svalbard". Norwegianization in Norway and in the "Norwegian Sea", 1820-1925», i Acta Borealia, Vol. 30, 2013: 154-173, http://www.tandfonline.com/eprint/bybBVuPE2zaJUyXQAHCt/full#.UrRLGPTuL7M
  • «Cooperation of the Scandinavian countries 1914-1918» (på russisk), i Barents Miscellany 1(1), 2013, The 20th Anniversary of the Barents Euro-Arctic Cooperation (1933-2013). Collections of articles and materials. Murmansk: MSTU 2013: 92-116.
  • «Denmark, Norway and Sweden in 1814. A geopolitical and contemporary perspective», Scandinavian Journal of History, 2014:265-286.
  • The peaceful end of the Swedish-Norwegian union, paper, Crises and Survival in Political Unions since 1469, A symposium, Centre for Early Modern History, Aberdeen, 18-19 September 2018.
  • «Mellom Albion og Bjørnen. Om mistillit til «krigerstatene» på 1800-tallet» Kari Aga Myklebost & Stian Bones (eds.), In the North, the East and West meet, Festschrift for Jens Petter Nielsen, 2019: 93-108.
  • «Norway’s Foreign Politics during the Union with Sweden, 1814-1905: A Reconsideration», Diplomacy & Statecraft, 2020: 1-21.
  • «'to be Norwegians, not Swedish', Identity Adaptations in the Norwegian Officers Corps, 1814-45», in Michael Broers & Ambrogio Caiani (eds.), A History of the European Restorations, vol. 1, Governments, States and Monarchy, London: Bloomsbury Acadmic 2020: 225-234.
  • «The Svalbard 'Channel' 1920-2020 - A Geopolitical Sketch», in Joachim Weber (ed.), Handbook on Geopolitics and Security in the Arctic, Springer Nature 2020: 303-322.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)