Shobresvensk
Shobresvensk eller rinkebysvensk er navnet på en varietet av svensk som benyttes i uformelle samtaler, spesielt i grupper, av visse ungdommer som har innvandrerforeldre eller selv er født og oppvokst i innvandrertette storbyforsteder som Rinkeby utenfor Stockholm. Benevnelsen bygger på hilsningsfrasen «sho bre». Andre betegnelser på dette språket er förortssvenska, miljonsvenska, albysvenska, rosengårdssvenska, invandrarsvenska og blattesvenska. Svenska Språkrådet har anbefalt[1] benevnelsen «shobresvensk», fordi den ikke er knyttet til noen bestemt del av Sverige. En nøytral term som benyttes av språkvitere er «multietnisk ungdomsspråk».
Karakteristika[rediger | rediger kilde]
Talemåten karakteriseres iblant som «hakkete» eller stakkatoaktig, noe som kan skyldes tilbakeholdenhet med å benytte diftonger som er vanlige i mälardalsk eller sydsvensk språk, en tendens til å forlenge korte vokaler og forkorte lange, på vansker med den svenske setningsmelodien og sannsynligvis også på tydeligere ordgrensepausering enn i ledig svensk talespråk.
Det eksisterer til og med visse grammatiske forskjeller, som for eksempel at strak ordstilling normalt benyttes etter innledende bisetninger, istedenfor omvendt ordstilling, som benyttes i standardsvensk (og i norsk), men sjelden i mange andre språk.
Typisk er dessuten færre og mer distinkte allofoner for /r/- og sje-lyd, [r ~ ʀ, x ~ χ] («arabiske lyder»), noe som gjør forskjellen særlig fra dagligdags stockholmsuttale tydelig.
Den svenske språkforskeren Ulla-Britt Kotsinas har beskrevet disse variantene som først og fremst brukes av ungdommer som bor i innvandrerforsteder, og mest utpreget hos tenåringsgutter.[2] I denne sammenhengen kan shobresvensken ses som et uttrykk av ungdomskultur spesifikk for disse bostedsområdene. Shobresvensk er imidlertid ikke begrensa til innvandrerbarn, og er ofte merkverdig likt det som tales i relativt avsidesliggende forsteder. I en undersøkelse gjennomført av Kotsinas fikk personer med svensk som andrespråk høre på innspillinger av ungdommer som talte shobresvensk og ble bedt om å gjette hvilket morsmål ungdommene hadde. Undersøkelse viste at de utspurte generelt sett hadde store problemer å avgjøre ungdommenes morsmål, og den ene taleren som hadde svensk som morsmål gjetta bare 1,8 % riktig på.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Noen bøker er skrevet på shobresvensk:
- Ett öga rött av Jonas Hassen Khemiri (oversatt til norsk)
- Kalla det vad fan du vill av Marjaneh Bakhtiari (oversatt til norsk)
- Shoo Bre av Douglas Foley
- Till vår ära av Alejandro Leiva Wenger (bare noen noveller fra samlingen)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. januar 2007. Besøkt 14. desember 2006.
- ^ * Kotsinas, Ulla-Britt (1994), Ungdomsspråk ISBN 91-7382-790-8