Søramerikansk nesebjørn

Søramerikansk nesebjørn
	Nomenklatur
	Nasua nasua; (Linnaeus, 1766)
	Populærnavn
	søramerikansk nesebjørn; (ringhalet nesebjørn)
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Rovpattedyr
Familie	Halvbjørnfamilien
	Miljøvern
	Fremmedartslista:
	NK — Ingen kjent risiko 2023
	Økologi
Habitat:	Tett skog og jungel
Utbredelse:

Søramerikansk nesebjørn (Nasua nasua) kalles også ringhalet nesebjørn på norsk. Den finnes fra Arizona i USA til Argentina og Uruguay i Sør-Amerika, og er et lite rovpattedyr i halvbjørnfamilien. Det finnes ingen definerte underarter, men flere lokale varieteter.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Den søramerikanske nesebjørnen er vanligvis brunfarget, fra kanelbrun til sjokoladebrun. Snutepartiet og nedre delen av beina er mørkere. I buken, på kinnene og rundt øynene er de blekere, nærmest kremfarget. Halen har et falmet ringmønster av blek kremfarge og mørkere brune ringer. Pelsen som sådan er forholdsvis kort og grov, med noe lengre pelshår på kroppen enn ellers. Hodet er forholdsvis langt og smalt og den noe forlengede snuten er fleksibel (bevegelig). Den har små runde ører. Lemmene er korte, men kraftfulle og muskuløse. Anklene kan vris fullstendig, slik at de kan klatre ned trærne baklengs.

I størrelse varierer de fra 41-67 cm, målt fra snutespissen til haleroten. Halen er normalt 32-69 cm lang og kommer i tillegg til kroppslengden. Vekten ligger normalt på ca. 3,5-6 kg og skulderhøyden på ca. 30 cm. De kan leve til de blir omkring 14 år gamle i vill tilstand, men gjennomsnittsalderen er gjerne 7-8 år. I fangenskap kan de trolig leve til de blir ca. 18 år gamle (17 år og 8 måneder er det lengste man kjenner til).

Adferd og reproduksjon[rediger | rediger kilde]

Den søramerikanske nesebjørnen er vanligvis aktiv hele døgnet. Hannene lever i ensomhet, unntatt i paringstiden, og er nattaktive. De er dyktige klatrere og gode svømmere. Hunnene danner sosiale bånd med andre og lever gjerne i små grupper på opp mot 20-30 dyr, for det meste bestående av moren og tidligere avkom. På dagtid tilbringer de mesteparten av tiden med å lete etter mat på bakken. Aktivitetsområde fra tilholdsstedet er ca. 1 km i alle retninger og kan overlappe andre gruppers område. Innad i gruppen er disse dyra gjerne sosiale og svært beskyttende ovenfor inntrengere, og de er ofte sett mens de pleier hverandres pels. De sover, parer seg og føder i trærne.

I paringstiden, i februar-mars, er hannen underdanig hunnen og oppvarter henne. De nærmeste dominante hannene til gruppen oppvarter hunnene og parer seg. Etter paringsperioden blir hannen jaget. Hunnen lager et reir av kvist og blader på et ensomt sted, og etter en drektighetsperiode på 75 dager føder hun gjerne 3-5 unger. Ungene er blinde og veier gjerne ikke mer enn ca. 75 gram ved fødselen. Øynene åpner seg etter ca. 10-12 dager. Etter ca. 6 uker starter de med å utforske omgivelsene og lete etter mat sammen med moren. De blir avvent i 4 måneders alderen og regnes som kjønnsmodne når de er ca. 2-3 år gamle (hunner ved 2 år alder og hanner ved 3 års alder).

Kosthold[rediger | rediger kilde]

Den søramerikanske nesebjørnen spiser en variert meny bestående av virvelløse dyr, som f.eks. biller, maur, termitter, edderkopper, skorpioner, og landkrabber, øgler, frosker, smågnagere, frukt og egg etter reptiler.

Annet[rediger | rediger kilde]

Den søramerikanske nesebjørnen er først og fremst utsatt som bytte for de større kattedyrene og kvelerslangen kongeboa, men den jaktes også av mennesker, enten som mat eller fordi den har gjort skade på avlingene.