Bygging av den opprinnelige strekningen over Ifjordfjellet ble påbegynt på 1920-tallet, og sto ferdig i 1937.[2] Veien over Børselvfjellet ble klar i 1940 som siste del av veiforbindelsen til Øst-Finnmark.[3] Den 1. oktober 1949 ble den en del av riksvei 50, Oslo-Kirkenes. Fra 1. juni 1965 til 1983 var veien del av riksvei 6, Nordkjosbotn-Kirkenes, forlengelse av Europavei 6 (Trelleborg-Nordkjosbotn) og hovedveien mellom Vest-Finnmark og Øst-Finnmark. Veien hadde i Finnmark, særlig langs dagens Fv 98, for dårlig standard for en Europavei. Strekningen ble oppgradert til helårsvei, denne sto ferdig 1981. For å holde veien snøfri ble veilegemet bygd høyere enn terrenget, slik at vinden skulle rydde veien.[3] Vegmiljøet over Børselvfjellet ble oppført i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner 2002, det består av gammel og ny strekning som går ved siden av hverandre.[3]
I løpet av 2010–2016 ble strekningen over Ifjordfjellet ble bygget om til god hovedveistandard. Den ble i 2016 kåret Norges vakreste vei det året. Veien er anlagt med slakke skråninger slik at det ikke kreves rekkverk, noe som gir mindre ansamling av snø på veibanen. Veien har vært vanskelig å holde åpen om vinteren.[4]
Et jordskred i april 2021 tok med seg 250 meter av veien i Steinvik ved Smalfjorden i Tana kommune; strekningen ble åpnet igjen i juni.[5][6][7][8]
Det planlegges å bygge om resterende deler av veien til god standard så vogntog kan bruke den. E6 (som også er noe smal Karasjok-Tanabru) eller vei 92 gjennom Finland brukes for å koble sammen Finnmark. Den 11 km lange strekningen Tarmfjordvika – Smalfjordbotn bygges om i 2022–2023.[9][trenger oppdatering] Resterende del av strekningen Leaibbosjohka–Ruostefielbmá (28 km) må også utbedres.
Den 135 km lange strekningen Lakselv – Ifjord planlegges for ombygging.[10] Veien Kunes – Ifjord (35 km) kategoriseres som i kritisk tilstand.
Finnmark fylke[rediger | rediger kilde]
Børselvfjellet
