Richard Vincent Whelan
| Richard Vincent Whelan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 28. jan. 1809 Baltimore | ||
| Død | 7. juli 1874 (65 år) Baltimore | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1831–), katolsk biskop (1841–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Mount St. Mary's University | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
Richard Vincent Whelan (født 28. januar 1809 i Baltimore i Maryland; død 7. juli 1874 i Baltimore) var en amerikansk katolsk geistlig og biskop av Wheeling.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Prest[rediger | rediger kilde]
Richard Vincent Whelan studerte først ved Mount St. Mary's College i Emmitsburg i Maryland der han studerte de klassiske fag.[1] og deretter ved presteseminaret St. Sulpice i Paris. Han ble presteviet av biskop Jean-François-Étienne Borderies den 1. mai 1831 i Versailles for bispedømmet Richmond.[2]
Biskop av Richmond[rediger | rediger kilde]
Pave Gregor XVI utnevnte ham den 15. desember 1840 til biskop av Richmond. Han ble bispeviet den 21. mars året etter av erkebiskopen av Baltimore, Samuel Eccleston PSS, som hadde forvaltet bispedømmet som apostolisk administrator. Medkonsekratorer var biskopen av Boston, Benedict Joseph Fenwick SJ, og koadjutorbiskopen av New York, John Joseph Hughes.
Biskop av Wheeling[rediger | rediger kilde]
Den 23. juli 1850 utnevnte pave Pius IX ham til første biskop av det nye bispedømme Wheeling. Han ble innsatt i embedet den 8. desember samme år.
Det nye bispedømmet Wheeling hadde kun to eller fire prester, og to eller seks katolske kirker. Det bestod av en rekke distinkte dalfører, med mange immigranter men dårlig med midler og tilgang til sosiale tjenester.[3] Whelan ble kjent for sin ressutsrikdom, som at han selv kunne ta til og utføre snekkerarbeide og steinarbeide selv.[4] Han måtte også hanskes med antikatolisisme eller know-nothingister i bispedømmet. Da en pavelig utsending skulle besøke Wheeling i 1853, var Whelan bekymret for hans sikkerhet. Da nuntien ankom, hadde Whelan helt omgitt katedralen med støttespillere for å beskytte ham.[3]
I 1861 utbrøt staten Virginia fra De forente stater og tilsluttet seg Confederate States of America ved utbruddet av den amerikanske borgerkrig. Men den folkelige stemning i Wheeling-området var imot bruddet. En gruppe teablerte Restored Government of Virginia i Wheeling og valgte advokaten Francis H. Pierpont som midlertidig guvernør. Whelan mente denne Restored Government vas illegitim og nektet å avlegge lojalitetsed til den.[5] Som reaksjon aktet Wheeling-regjeringen å arrestere ham. Men USAs president Abraham Lincoln nektet å tillate det. Secretary of War Edwin M. Stanton sendte et brev til the Restored Government den 21. mai 1862, der det het:
«The President being informed that you intend or threaten to arrest Bishop Whelan, the Catholic Bishop of your city, he directs that you take no action against the Bishop without the President's order.»[6]
Det ble ikke grepet inn mot biskop Whelan under borgerkrigen. Bispedømmet Wheeling ble del av den nye State of West Virginia i 1863.
Whelan inviterte en rekke religiøse kongregasjoner til å sende medlemmer til bispedømmet for å yte nødvendig sosial assistanse. Da han døde, hadde bispedømmet 48 kirker, 29 prester, tre kvinnelige ordensfellesskap, seks pikeskoler, en gutteskole, et barnehjem, og et sykehus.[1] Fra 1869 til 1870 deltok biskop Whelan på Første Vatikankonsil i Roma, der han var imot pavelig ufeilbarlighet fordi han mente at en slik erklæring var tidsmessig upassende.[7]
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Kardinal Gasparo Carpegna (1625–1714) *1670
- Kardinal Fabrizio Paolucci (1651–1726) *1685
- Kardinal Francesco Barberini den yngre (1662–1738) *1721
- Kardinal Annibale Albani (1682–1751) *1730
- Kardinal Federico Marcello Lante Montefeltro Della Rovere (1695–1773) *1732
- Biskop Charles Walmesley (1722–1797) *1756
- Erkebiskop John Carroll (1735–1815) *1790
- Biskop Benedict Joseph Flaget (1763–1850) *1826
- Biskop James Whitfield (1770–1834) *1828
- Erkebiskop Samuel Eccleston (1801–1851) *1834
- Biskop Richard Vincent Whelan (1809–1874) *1841[8]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
Tricia Pyne: Faith in the Mountains: A History of the Diocese of Wheeling-Charleston (2000)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «The Most Reverend Richard Vincent Whelan». Wheeling Jesuit University. Arkivert fra originalen 11. oktober 2008.
- ^ «Rev. Richard Vincent Whelan - Whelan Hall». Homepage (engelsk). Wheeling Jesuit University. Besøkt 10. mai 2019. Arkivert 10. mai 2019 hos Wayback Machine.
- ^ a b «Wheeling Ethnic Groups – the Irish Story | Wheeling National Heritage Area». Arkivert fra originalen 6. januar 2014. Besøkt 5. januar 2014.
- ^ «Whelan Hall - Wheeling Jesuit University». Arkivert fra originalen 11. oktober 2008. Besøkt 25. september 2015.
- ^ 1862 June 23 Bishop Whelan to James Alphonsus McMaster
- ^ The War of the Rebellion: a Compilation of the Official Records of the Union and Confederate Armies, Washington, DC, 1898, Series II, Vol. 3, pg. 560
- ^ Clarke, Richard Henry. «Lives of the Deceased Bishops of the Catholic Church in the United States».
- ^ whelanr, lest 20. mai 2023