Richard Haddock

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Richard Haddock
Sir Richard Haddock.jpg
Født 1629
Leigh-on-Sea
Død 26. januar 1715
London
Yrke Offiser, politiker
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Habeas Corpus Parliament

Richard Haddock (født cirka 1629, død 26. januar 1715) var en offiser i Royal Navy. Han tjenstegjorde under De anglo-nederlandske kriger, steg etterhvert i gradene og ble admiral i august 1690. I Herges Adventures of Tintin er Richard Haddock en av inspiratorene for kaptein Haddocks 1700-tallets forfedre, Francis Haddock.

Familie og tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Haddock ble født i en kjent marinefamilie med lange tradisjoner. Hans bestefar, som også het Richard Haddock, hadde blitt belønnet av regjeringen i 1652, han gjorde tjeneste under Charles I, og hadde kommandoen på fartøyene «Victory» 1642, «Antelope» i 1643-44, «John» i1644 og «Unicorn» i 1648. I 1652 var bestefaren viseadmiral med kommandoen på skipet «Vanguard».[1] Hans far, William Haddock var også kaptein på handelsskip og ble utnevnt som kaptein den 14. mars 1651 på «America», et skip som var chartret av Det engelske samveldets marine.[1] Han tjenstegjorde under den Første anglo-nederlandske krig og var i aksjon i 1653. For sine tjenester fikk han en gullmedalje. William bodde først i Deptford, men etterhvert flyttet han til Kent.[1] Richard Haddock d.y. var et av Williams mange barn som også gikk inn i marinen.[1]

Kommando[rediger | rediger kilde]

Haddocks skip, «Royal James» blir satt i brann av hollandske brannskip.

Richard Haddock hadde kommandoen over «Dragon» fra 1656 til 1660 og var så uten kommando frem til 1666 da han den 14. juni fikk kommandoen over det 50-kanoners skipet «Portland».[2] Med dette skipet deltok han i angrepene mot Ulie og Schelling i august 1666. Æ Han sa fra seg kommandoen over «Portland» den 9. november 1667.

Den 18. januar 1672 ble Haddock kaptein på det 100-kanoner store HMS «Royal James». Dette var rett før utbruddet av den Tredje anglo-nederlandske krig. Med «Royal James» deltok Haddock i Slaget ved Solebay den 28. mai 1672.[2] «Royal James» var Flaggskipet til admiral Sir Edward Montagu, 1. Jarl av Sandwich. «Royal James» førte an den såkalte «Blue Squadron» og angrep Willem Joseph van Ghents skip.[2] Han var så engasjert i angrep mot flere andre hollandske krigsskip og brannskip. Tross at han sloss mot flere og tvang han Rear-admiral Jan van Brakels skip til å opphøre ildgivning. «Royal James»bleb satt i brann av hollendere.[2] Haddock ble såret i foten og da han så at skipet var fortapt prøvde han å overtale Montagu til å forlate henne.[2] Montagu nektet. Haddock hoppet på sjøen, ble plukket opp og overført til et annet engelsk krigsskip. Montagu omkom i vraket.[2]

Haddock returnerte til London og deltok i et møte med Kong Charles II. Som en æresbevisning tok kongen en sateng-lue fra sitt hode og satte det på Haddocks hode. Luen ble tatt vare på av familien i mange år med følgende beskrivelse:

«This satin cap was given by King Charles the second, in the year 1672, to Sir Richard Haddock, after the English battle with the Dutch, when he had been captain of the Royal James, under the command of the Earl of Sandwich, which ship was burnt, and Sir Richard had been wounded. Given him on his return to London.»[2]

Den 7. november 1672 fikk Haddock kommandoen over tredje-linje skipet HMS «Lion». Den 2. februar 1673 fikk han kommandoen over det flunkende nye første-linje skipet HMS «Royal Charles», som var flaggskipet til Prince Rupert av Rhinen.[2] Han kjempet i Slaget ved Schooneveld den 28. mai og 4. juni 1673. Slaget ble tett etterfulgt av et nytt den 5. juni 1673 da han deretter ble overført til HMS «Royal Sovereign», men frasa seg «Royal Sovereign» den 30. juni og ble utnevnt som en Extra Commissioner for marinen den 18. august 1673.[2]

Han ble slått til Ridder den 3. juli 1675.[2][3] Haddock ble nå utnevnt som Controller of the Navy den 2. februar 1682, et embete han satt i frem til 17. april 1686 da han ble Kommandør på HMS «Duke» den 3. juni 1682, men dette som ble hans siste komando på havet varte bare i 18 dager og endte den 21. juni.[4]

Politisk liv og senere embeter[rediger | rediger kilde]

I 1683 ble han utevnt til First Commissioner of the Victualling Office, en stilling han hadde frem til 1690. Han gikk nå inn i politikken. I1678, ble han valgt som representant for Aldeburgh.[5] Han ble representant for New Shoreham i 1685, og like før Kong William III besteg tronen ble han igjen Controller of the Navy den 12. oktober 1688, en stilling han satt i helt til sin død den 29. januar 1714.[5][6]

Oppdrag i Irland[rediger | rediger kilde]

Han ble utnevnt til Joint Commander-in-Chief of the fleet og sendt til Vilhelmskrigen i Irland i 1690 sammen med viseadmiralene Henry Killigrew og Sir John Ashbpy.[5] De kommanderte flåten fra tredje-linje skipet HMS «Kent».[7] De forble i Irland frem til vinteren da de returnerte til England. De sa opp sine stillinger og Haddock ble erststattet av admiral Edward Russell. Haddock ble nå pensjonist og døde i London den 26. januar 1715.[8] Han ble gravlagt i familiegraven på St. Clement kirkegård i Leigh-on-Sea den 6. februar 1715.

Familie[rediger | rediger kilde]

Sir Richard ble gift første gang den 13. februar 1648 i kirken St. Katharine's by the Tower, med Elizabeth «Lydia» Wilkinson, datter av Henry Wilkinson og Joane Cannon.[9] De fikk tre barn, Jeane (gift med John Greene i 1672), John (som emmigrerte til Amerika) og Richard.[9] Den 24. juli 1671 inngikk Sir Richard sitt annet ekteskap i kirken St. Botolph-without-Bishopsgate, med Elizabeth Hurleston, datter av admiral Nicholas Hurleston og Anna Moyer. Med henne fikk han syv barn.

Sir Richards nevø, som også bar navnet Richard tjenestegjorde i marinen og hadde kommandoen over brannskipene «Anne» og «Christopher» under Slaget ved Schooneveld og ble berømt for sin tapperhet.[5]

Sir Richards bror Joseph Haddock hadde også en maritim karriere som løytnant under Den tredje anglo-nederlandske krig, senere kommandant på HMS «Swallow» i 1678.

Sir Richards eldste sønn i andre ekteskap, nok en Richard, gikk også inn i marinen. I april 1734 ble han utnevnt i sin fars gamle stilling som Controller of the Navy.[5][6] Sir Richards tredje sønn Nicholas endte sin fremragende karriere som Admiral of the Blue.[10][11]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Dunkin. The Archaeological mine. s. 43. 
  2. ^ a b c d e f g h i j Dunkin. The Archaeological mine. s. 44. 
  3. ^ The London Gazette: no. 1004. p. 1 . 5 July 1675.
  4. ^ Charnock. Biographia Navalis. s. 231. 
  5. ^ a b c d e Dunkin. The Archaeological mine. s. 45. 
  6. ^ a b Haydn. The Book of Dignities. s. 196. 
  7. ^ Charnock. Biographia Navalis. s. 232. 
  8. ^ J. D. Davies, Haddock, Sir Richard (c.1629–1715)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edn, Jan 2008.
  9. ^ a b {* Cooper (2004). Haddock Heritage, Third Edition. 
  10. ^ Dunkin. The Archaeological mine. s. 48. 
  11. ^ The Gentleman's Magazine. s. 355. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. J.Dunkin: The Archaeological mine, antiquarian nuggets relating to Kent.Utgiver:John Russell Smith, London 1855
  • Joseph Haydn: The Book of Dignities: Containing Rolls of the Official Personages of the British Empire ... from the Earliest Periods to the Present Time ... Together with the Sovereigns of Europe, from the Foundation of Their Respective States; the Peerage of England and Great Britain. Utgiver: Longman
  • John Charnock: Biographia Navalis: Or, Impartial Memoirs of the Lives and Characters of Officers of the Navy of Great Britain, from the Year 1660 to the Present Time