Riccardo Bartoloni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Riccardo Bartoloni
Født12. juli 1885Rediger på Wikidata
ScarperiaRediger på Wikidata
Død11. okt. 1933Rediger på Wikidata (48 år)
JerusalemRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prestRediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1928–)
  • titulær erkebiskop (1928–)
  • Apostolic Nuncio to Lithuania (Litauen, 1928–) Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Kongedømmet ItaliaRediger på Wikidata

Riccardo Bartoloni (født 12. juli 1885 i Scarperia e San Pietro i provinsen Firenze i Italia; død 11. oktober 1933 i Jerusalem) var en katolsk erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Riccardo Bartoloni tok grader i teologi, filosofi og kirkerett, og ble presteviet 12. august 1909.[1] For en tid var han korleder ved katedralen i Firenze og fremmet da sterkt Lorenzo Perosis musikk. Den fortsatte han også å fremme mens han representere Pavestolen i utlandet som pavelig diplomat. Han spilte en avgjørende rolle med å få i gang i den venezuelanske komponist Juan Bautista Plazas karriere.[2]

Han arbeidet ved det pavelige nuntiatur i Venezuela fra 1918 til 1922,[2] og deretter fra 1922 til 1928 ved Statssekreteriatet i Roma[1]

Biskop, pavelig diplomat[rediger | rediger kilde]

Den 21. mai 1928 utnevnte pave Pius XI ham til titularbiskop av Laodicea in Syria og til apostolisk internuntius i Litauen. Kardinalstatssekretær Pietro Gasparri bispeviet ham 27. mai i basilikaen San Lorenzo in Lucina samme år; medkonsekrantene var sekretæren for Kongregasjonen for troens utbredelse, kurieerkebiskop Francesco Marchetti Selvaggiani, og hjelpebiskop i Roma, Giuseppe Palica. Riccardo Bartoloni ble den 9. november 1928 apostolisk nuntius i Litauen. Han støttet det lokale presteskaps kamp for å beskytte den katolske legorganisasjonen Katolsk Aksjons uavhengighet fra regjeringskontroll. Ab den grunn ble han erklært persona non grata av regjeringen og utvist fra landet sommeren 1931.[3]

Den 9. april 1933 utnevnte pave Pius XI ham til apostolisk delegat til Egypt, Arabia, Eritrea og Etiopia.[1]

Hsm døde i Jerusalem den 11. oktober 1933 i en alder av 48 år,[4] etter en operasjon for akutt blindtarmbetennelse.[1].

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Bausa, Agostino (2012). «Mons. Riccardo Bartoloni». I vescovi di casa nostra. Ritratti di vescovi e arcivescovi fiorentini e toscani (italiensk). All’Insegna del Giglio. s. 85–90. ISBN 9788878145566. Besøkt 12. mai 2020. 
  2. ^ a b Labonville, Marie Elizabeth (2007). Juan Bautista Plaza and Musical Nationalism in Venezuela. Indiana University Press. s. 50–51. ISBN 9780253116963. 
  3. ^ Streikus, Arūnas (2013). «The History of Religion in Lithuania since the Nineteenth Century». Religious Diversity in Post-Soviet Society: Ethnographies of Catholic Hegemony and the New Pluralism in Lithuania. Ashgate Publishing. s. 43. ISBN 9781315605128. Besøkt 12. mai 2020. 
  4. ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XXV. Typis Polyglottis Vaticanis. 1933. s. 480. Besøkt 10. mai 2020. 
  5. ^ www.catholic-hierarchy.org bartr, lest 14. februar 2021