Rettsentomologi

Komparative eksempler på overflateforandringer på ben gjort av snegler og biller og deres larver etter fire måneder i kontrollerte eksperimenter.

Cynomya mortuorum på en brasme.

Rettsentomologi, eller forensisk entomologi, er når informasjon fra analyse av entomologiskt materiale, det vil si insekter, anvendes i en rettssak. Det vanligste er at en anvender rettsentomologi som et komplement til klassisk rettsmedisin for å fastslå hvor lenge et menneske ha vært død. Et lik utgjør en næringskilde og koloniseres av insekter dersom de ytre omstendighetene tillater (temperatur, tilgjengelighet og så videre).

Vanligvis kommer spyfluer (tovinger: Calliphoridae) først til et lik. De legger sine egg i kroppsåpninger, først og fremst i ansiktet, eller i åpne sår. Fluelarvene lever på råtnende organisk materiale, for eksempel lik, og de gjør ingen forskjell på dyre- og menneskelik.

Hver insektsart som forekommer på lik har ved en gitt temperatur en gitt utviklingstid fra egg til imago (voksen). Ved å fastslå hvor gammel en fluelarve er ved for eksempel å måle den, kan en avgjøre hvor lenge liket har vært tilgjengelig for insektene. Ofte antar en at dødsfallet inntraff i forbindelse med at liket ble tilgjengelig, men det er politiets, ikke rettsentomologens, oppgave å avgjøre det.

Om liket har ligget en lengre tid må en i stedet se på hvilket suksesjonsstadium insektsfaunaen befinner seg i. Ulike arter foretrekker ulike forråtnelsesstadier og kommer til liket etter forskjellig tid, en del arter ikke før kroppen nesten er skjelettert. Ostefluer (Piophilidae) er en benevnelse på en fluefamilie som gjerne kommer på lik etter noen måneder. Insektene spiller en stor og viktig rolle ved nedbrytningen av lik, en prosess som studeres innen rettstafonomien.

Rettsentomologi kan naturligvis også anvendes ved mistanke om mishandling, både av mennesker og dyr, der det forekommer fluelarver i sår.