Retributivisme
Retributivisme (fra latin retribuere - betale tilbake, av re- og tribuere gi, tildele, og -isme) er en rettsfilosofi som argumenterer for at straff, som reaksjon på kriminalitet, er moralsk forsvarlig og rettferdig ut i fra et gjengjeldelsesprinsipp.[1] Retributivisme innebærer at straff skal utmåles i et forhold til forbrytelsen, men krever ikke nødvendigvis at straffen skal være lik konsekvensene ved forbrytelsen. Derimot må en stor forbrytelse straffes strengere enn en liten. Retributivisme blir legitimert ut fra rettferdighet overfor forbryteren, den fornærmede part, de pårørende og samfunnet.[2]
I de fleste kulturer er prinsippet om at straffen skal passe forbrytelsen[3][4] rådende i rett og etikk. Prinsippets betydnig viser seg i gammel jødisk kultur ved Moselovene som inneholder straffer som «liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot.»[5] Mange andre dokumenter fra kulturer verden over viser liknende rettsfilosofier, likevel varierer straffeutmåling mye fra kutur til kultur og fra enkeltsak til enkeltsak.
Selv om retributivisme tar for seg konsekvensen av en forbrytelse, utelukker ikke det nødvendigvis at andre forhold som intensjon og miljø også kan tas i betraktning ved straffeutmåling.
I straffefilosofi har man tradisjonelt sett på retributivisme som en kontrast til utilitarisme. Utilitarismen ser på straff som en måte å forebygge fremtidig kriminalitet ved avskrekkelse, mens retributivismen kun ser på straffen som en rettferdig gjengjeldelse.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Den Store Danske - retributivisme
- ^ Morgenbladet 08. mai 2009[død lenke]
- ^ Cicero, De Legibus, 106 f. kr
- ^ W. S. Gilbert, The Mikado, 1885
- ^ Andre Mosebok, 21, 24 - bibel.no Arkivert 3. mai 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Cavadino, M & Dignan, J. (1997). The Penal System: An Introduction (2nd ed.), s. 39. London: Sage.