Retardasjonindusert overstyring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Retardasjonindusert overstyring er en type overstyringbiler som kan skje dersom man brått letter på gassen. Den skjer typisk hvis man svinger etter at en brå minsking av gasspådraget har forårsaket en retardasjon, som igjen har resultert i at den vertikale belastningen på dekkene flyttes fra bakhjulene mot forhjulene i en prosess som kalles vektoverføring. Den reduserte vertikale belastningen på bakdekkene fører til mindre grep mot underlaget, og særlig det reduserte grepet sideveis gjør at bilens sideveise akselerasjon inn mot svingen også minsker. Dette fører til at kjøretøyet roterer og svinger krappere, altså at man får overstyring. Med andre ord mister bakhjulet grep når man slipper opp på gassen, hvilket gir potensial for at bilen kan skli av vegen med bakenden først.

På engelsk er fenomenet kjent som snap oversteer («plutselig overstyring») eller lift-off oversteer («slippe opp gassen-overstyring»).

Fenomenet forekommer i bilsport. Det kan forebygges gjennom mykere bevegelser fra sjåføren. Endring av kjøretøyoppsettet kan hjelpe for å endre bilens kjøreegenskaper (for eksempel spissingen på bakhjulene). For å komme seg ut av retardasjonindusert overstyring må man gjenkjenne fenomenet tidlig og forsøke å motstyre med rattet samtidig som man gir gasspådrag.[1]

Retardasjonindusert overstyring er ofte uønsket, og kan føre til at man mister kontroll over kjøretøyet. Imidlertid utnyttes fenomenet noen ganger i bilsport med vilje på en kontrollert måte, særlig i rally ved kjøring på løse overflater. På denne måten kan man få bilen til å svinge krappere slik at man kan gi gass tidligere ut fra en sving.

Dynamikk[rediger | rediger kilde]

Telemetridata som viser kreftene på dekkene fra en simulator

Grafene til høyre viser en simulering av effekten det har å løfte foten av gasspedalen midt i en venstresving. Transienten i de første par sekundene skyldes testen, hvor en stegrespons på styreinnputtet (hjulvinkelen) påføres ved 0 sekunder og holdes konstant. Stasjonærtilstanden til kjøringen gjennom svingen er på en konstant hastighet med lateral akselerasjon på cirka 0.45 g-krefter til gasspådraget tas bort ved 6 sekunder.

Plottet av yawraten (vinkelhastigheten om den vertikale aksen) viser overstyring på grunn av at bakhjulene mister veigrepet, og etter et ubehagelig rykk på 20 grader/s roterer kjøretøyet hardt i retning av svingen. Den laterale akselerasjonen når et toppunkt på 0.6 g og flater ut på omtrent 0.55 g, hvilket indikterer at radiusen til svingen minket (altså at svingen ble krappere). Kreftene sideveis på hjulene i yttersvingen øker og bakhjulet på innsiden (her venstre bakhjul) tar av fra bakken, hvilket ikke er uvanlig.

Uønsket retardasjonindusert overstyring kalles snap oversteer på engelsk, og skjer typisk når man går av gasspådraget midtveis i en sving. Dette hender gjerne med uerfarne raserførere som prøver å redusere hastigheten etter å ha bremset for lite og komt inn i en sving med for høy fart.

Treghetsmoment[rediger | rediger kilde]

Retardasjonindusert overstyring er mest vanlig på kjøretøy med midtmontert motor og bakhjulsdrift. Midtmonterte motorkjøretøy har en mye lavere rotasjonstreghet enn biler med en frontmontert eller bakmontert motor. Den mye lavere tregheten hos midtmonterte motorkjøretøy fører til at kjøretøyet spinner mye raskere rundt vertikalaksen enn et kjøretøy med front- eller bakmontert motor. Slike kjøretøy har dermed lettere for å spinne, og sjåføren må være forberedt på dette og på vakt når man svinger.

Korreksjon[rediger | rediger kilde]

Som i alle situasjoner hvor bakdekkene på et kjøretøy mister grepet mot veibanen vil riktig manøver være å vri rattet i motsatt retning av spinnet, såkalt motstyring. Dersom for eksempel kjøretøyet spinner med fremsiden til venstre vil motstyring til høyre bidra til å gjenopprette kontrollen. En annen måte å se det på er at man sikter forhjulene i ønsket kjøreretning. I tilfeller med svært kraftig spinn kan en annen taktikk være å holde rattutslaget nøytralt (slik at forhjulene peker rett frem i forhold til kjøretøyet). På denne måten vil man ikke korrigere for overstyringen, men kan unngå overkorreksjon som igjen kan indusere spinn den andre veien. Sistnevnte metode kan være lettere å oppnå for sjåfører som er uerfarne eller får panikk.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ says, Dominic Cagliostro. «Snap Oversteer Explained: What Is It, What Causes It & How to Reduce It». Low Offset (engelsk). Besøkt 11. juli 2022. 
  2. ^ Belknap pg 46