FNs delingsplan for Palestina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Resolusjon 181)
Hopp til navigering Hopp til søk
FNs opprinnelige delingsplan for Palestina.
FNs delingsplan, sammenlignet med videre utvikling i området

FNs delingsplan for Palestina ble den 29. november 1947 stemt frem av De forente nasjoner for å avslutte Det britiske palestinamandatet innen 1. august 1948, for å løse Midtøsten-konflikten i Det britiske palestinamandatet. Planen ble formelt benevnt som «FNs hovedforsamlings resolusjon 181». Planen ble godkjent av FNs hovedforsamling med 33 stemmer mot 13, med 10 nøytrale. For å ta høyde for stor innvandring etter jødeforfølgelsene i Europa og holocaust, ble jødene tildelt 56% av Palestina mens araberne fikk 43%, med resten (1% - Jerusalem og omgivelser) som corpus separatum, en internasjonal sone.

Denne planen ble sett på som urettferdig av palestinerene og ble avvist av dem og av arabiske makter.

Det førte senere til den første krigen i Palestina i 1948.

Planen ville dele opp Palestinaterritoriet inn i jødiske og arabiske stater, med det store Jerusalem-område, inkludert Betlehem, under internasjonal kontroll.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]