Reservearmeen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Reservearmeen (Reserve Army) var en armé i den britiske hæren, og del av British Expeditionary Force under første verdenskrig. Armeen ble opprettet 23. mai 1916 under ledelse av generalløytnant Hubert Gough før slaget ved Somme og ble omdøpt til Femte armé i oktober samme år.

Armeens formål var å utføre gjennombruddsfasen i Somme-offensiven så fort general Henry Rawlinsons Fjerde armé hadde tatt de tyske skyttergravene ved frontlinjen. For dette oppdraget fikk generalløytnant Gough tre britiske kavaleridivisjoner og i juni ble han tildelt et infanterikorps på tre divisjoner for å støtte fremmarsjen. Armeen fikk økenavnet «Goughs mobile armé», et navn som først hadde tilhørt 7. divisjon da Gough var kommandør. 21. juni ble imidlertid infanterikorpset trukket tilbake til reservestatus og neste dag ble Goughs tre kavaleridivisjoner lagt under Fjerde armés kontroll, slik at Reservearmeen sto igjen uten operative styrker.

Om kvelden på den første dagen i slaget om Somme, 1. juli 1916, ble Rawlinsons Fjerde armé løst fra ansvaret for den nordlige sektor mens VIII korps og X korps ble underlagt Goughs kommando. Kontroll over kavaleridivisjonene ble beholdt av Fjerde armé. Gough overtok offisielt ikke de nye styrkene før klokken 07.00 2. juli, men han tilbakekalte øyeblikkelig ordrene for VIII korps om å gjenoppta det mislykkede angrepet på Beaumont-Hamel, og reddet dermed mange liv.

Reservearmeen overtok offisielt ansvaret for den nordlige sektor 4. juli. Senere ble II korps, I Anzac-korps og Det canadiske korps lagt inn under Reservearmeen.

De neste månedene var det ingen store offensiver på Reservearmeens front. De største forsøkene ble gjort ved Pozières og Mouquet Farm i juli og august.

Reservearmeens første store slag var slaget om Thiepval Ridge, som begynte 26. september. Gjennom store deler av oktober utførte armeen en serie angrep kjent som slaget om Ancre Heights, og 30. oktober skiftet Reservearmeen navn til Femte armé.