Reidar Mjøen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Reidar Mjøen
Født6. juli 1871Rediger på Wikidata
Gjøvik
Død14. juni 1953Rediger på Wikidata (81 år)
BeskjeftigelseJournalist, jurist, komponist Rediger på Wikidata
SøskenJon Alfred Mjøen
Alf Mjøen
NasjonalitetNorge

Reidar Arnljot Hansen Mjøen (født 6. juli 1871Gjøvik, død 14. juni 1953[1]) var en norsk jurist, journalist og musikkritiker.

Familie og tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Reidar Mjøen var sønn av statsagronom og brukseier Niels Hansen og Augusta Mjøen og vokste opp på Gjøvik, i en kulturinteressert familie der musikk og teater spilte en viktig rolle.

Han ble utdannet jurist og studerte deretter musikk i New York og Berlin. Etter at han kom hjem fikk han en stilling i Kristiania Dagsavis. Senere var han redaksjonssekretær i Drammens Blad 1901-02. Han praktiserte deretter som overrettssakfører i Kristiania i 1903 og 1904.

Reidar Mjøen var bror av eugenikeren Jon Alfred Mjøen (1860–1939) og stortingsmannen Alf Mjøen (1869–1953). Deres søster Inga Mjøen var gift med Dagbladet-redaktør Hans Volckmar.

Musikkritiker[rediger | rediger kilde]

Fra 1907 og ut livet var han kulturjournalist og musikkritiker på heltid. Først i Dagbladet 1907-1925, under signaturen «R.M.» Som Dagblad-journalist var han i 1916-17 innblandet i «Hagn-saken». Mjøen var den som anbefalte Alfred Hagn til sin redaktør Einar Skavlan. Hagn ble korrespondent for avisen i London, men ble i mai 1917 avslørt som tysk spion og senere dømt til døden av en britisk militærdomstol.

I 1911 skrev han flere artikler om åndsfriheten ved Universitetet. I årene 1925-1946 var Mjøen musikkritiker i Aftenposten. Han ble sparket under krigen på grunn av sin kritiske holdning mot NS og den tyske okkupasjonsmakten, men ble gjeninnsatt etter frigjøringen i 1945.

Reidar Mjøen var meget aktiv i kulturlivet i Kristiania/Oslo, blant annet som formann i Norsk teater- og musikkritikerforening, som han var med på å stifte i 1927 (i dag en del av Norsk kritikerlag). Til 75-årsdagen i 1946 skjenket han også et beløp som laget skulle bruke til en kritikerpris. Prisen fikk navnet Reidar Mjøens legat.

Mjøen levde og åndet for kunsten, spesielt ivret han for byggingen av en opera i Kristiania. Han stiftet i 1917 Det norske Operafond, hvor han i flere år satt i styret. I 1923 gav han ut det dramatiske diktet «Guldnøkkelen» som av hans gode venn Herman Wildenvey ble beskrevet som «Norges nest beste dramatiske dikt etter Peer Gynt». Han var en pasjonert elsker av Richard Wagners musikk.

Verker i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Ved nytår : skisser og smådigte, 1892.
  • Aandsfriheten ved Universitetet, 1911.
  • Professor Oskar Jæger og norsk aandsfrihet. Universitetsstriden, 1912
  • Lillebill, 1919
  • Guldnøklen (dramatisk dikt), 1923
  • Norske scenekunstnere (medforfatter), 1929.
  • Kirsten Flagstad, 1938.
  • Vox populi. Krigsnotater, 1945

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Reidar Mjøen er død», VG 15. juni 1953, side 3

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Arbo, Jens, ”Reidar Mjøen”, i Norsk biografisk leksikon (1. utgave), b. IX, Oslo 1940, s. 253–258
  • Hvem er Hvem 1938, Oslo 1937.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]