Regine Normann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Regine Normann
Født 29. juli 1867
Bø i Vesterålen
Død 14. august 1939 (72 år)
Vesterålen
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Norge Norsk
Sjanger Romaner og eventyr

Serine Regine Normann (29. juli 186714. august 1939) var en norsk forfatter fra Vesterålen, mest kjent for sine to samlinger med nordnorske folkeeventyr fra 1925 og 1926, som flere ganger er gjenutgitt under tittelen Ringelihorn. I tillegg til eventyrene, skrev hun også romaner, men det er først og fremst eventyrene som lever i dag.

Vanskelig oppvekst og to ekteskap[rediger | rediger kilde]

Hennes foreldre var Tina Amalia Lockert og skolelærar Mikkel Normann.[1] Fire år gammel ble hun farløs,[2] og hennes mor ble sittende att igjen med fem barn under 8 år. Regine Normann hadde en tung oppvekst. 17 år gammel ble hun gift med en lærer som var 21 år eldre. Ekteskapet var ulykkelig, og ble oppløst i 1905. I 1906 giftet hun seg med den jevngamle, begavede dikteren Tryggve Andersen. De fikk noen gode år sammen, og hun kom inn i forfatterkretser i hovedstaden. Men etterhvert bodde ekteparet til tider fra hverandre, og i 1913 ble også dette ekteskapet oppløst.

Eventyr med nordnorsk særpreg[rediger | rediger kilde]

Lærer og forfatterinnen Regine Normann forteller eventyr for «sine gutter». Albumtittel: «Sofienberg skole femti år - første september 1933».

Eventyr (1925) og Nye eventyr (1926) har siden 1967 vært regelmessig gjenutgitt med samletittelen Ringelihorn. Hun kom i kontakt med eventyrskatten gjennom sitt yrke som lærer. Hun samlet for en stor del inn sine eventyr i møte med skolebarn i nordlandske kystbygder. Noen av eventyrtypene kan gjenkjennes fra andre eventyrsamlinger. Men disse utspiller seg i et nordnorsk landskap og er preget av nordnorsk mentalitet og verdensbilde. Vi kan gå ut fra at de også har fått noe av sitt særpreg fra hennes eget poetiske sinn. Regine Normann følger i noen grad opp tradisjonen fra Jonas Lies Trold.

De vonde maktene vi møter hos Regine Normann virker farligere enn dem vi kjenner fra P. Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe. Følelsene er sterkere, og det står mer på spill. Omskapingsmotivet er kjent fra mange eventyr, men hos Regine Normann kan en person bli omskapt til dyr fra den nordnorske fauna, som ørn, ravn eller oter.

Gjennom sin eventyrdiktning har Regine Normann utvidet forståelsen for sin egen landsdel, og vist at 'det norske' er mer komplekst og variert enn mange kanskje har forestilt seg.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1905: Krabvaag. Skildringer fra et lidet fiskevær
  • 1906: Bortsat
  • 1908: Stængt
  • 1910: Barnets tjenere
  • 1911: Faafængt
  • 1912: Dengang
  • 1913: Eiler Hundevart
  • 1915: Riket som kommer
  • 1916: Den graa kat og den sorte. Fortælling for gutter og piker
  • 1916: Til guttene mine ute i den vide, vide verden
  • 1917: Berit Ursin
  • 1921: Havørnens nabo
  • 1922: Min hvite gut og andre fortællinger
  • 1925: Eventyr
  • 1926: Nye eventyr
  • 1927: Nordlandsnatt
  • 1930: Det gråner mot høst. Nordlandssagn
  • 1934: Usynlig selskap

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nordland fylke, Bø, Klokkarbok nr. 891C02 (1856-1870), Fødde og døypte 1867-1868, side 150
  2. ^ Nordland fylke, Bø, Ministerialbok nr. 891A06 (1870-1878), Døde og gravlagde 1872, side 189.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Elster, Kristian (1934): Illustrert norsk litteraturhistorie, bind 6, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
  • Myrbakk, Stein Arve (1994): Forordet til Eventyr (faksimileutgaven), ISBN 82-90412-45-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]