Reginald Pole
| Reginald Pole | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mars 1500[1][2][3][4] Staffordshire | ||
| Død | 17. nov. 1558[1][2] (58 år) London | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1556–), diakon (1536–), katolsk biskop (1556–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Magdalen College Universitetet i Padova | ||
| Far | Richard Pole[5] | ||
| Mor | Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury[5] | ||
| Søsken | Ursula Pole, Baroness Stafford[5] Arthur Pole Henry Pole, 1st Baron Montagu[5] Geoffrey Pole[5] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Canterburykatedralen | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Reginald Pole (født 3. mars 1500 i Stourton Castle, Staffordshire, England, død 17. november 1558 i London) var den siste katolske erkebiskop av Canterbury, og var kardinal.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Reginald Pole var sønn av Margaret Pole, datter av hertug George av Clarence. Han fikk sin utdannelse i Oxford og Padova, ble det man senere skulle kalle humanist, og siden den gang holdt han kontakt med en rekke av samtidens humanister.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Uten prestevielse fikk han en rekke embeder i kirken. Kong Henrik VIII av England tilbød ham utnevnelse til erkebispedømmet York eller bispedømmet Winchester, ville han bare støtte hans ønske om å få sitt ekteskap med spanske Katarina av Aragón kjent ugyldig. Men Pole ville ikke det, og flyktet for sikkerhets skyld i eksil til Frankrike og Italia i 1532, der han fortsatte sine studier i Padova og Paris.
Pave Paul III utnevnte lekmannen Pole til kardinal i ved konsistoriet desember 1536, mot hans eget ønske. Han ble kardinaldiakon ved Santi Nereo ed Achilleo, skjønt i mai 1540 vekslet titteldiakoniet til Santi Vito, Modesto e Crescenzio og så i desember 1540 til Santa Maria in Cosmedin.
Som pavelig legat stod Pole i kontakt med den engelske konges motstandere. Henrik VIII fikk derfor utstedt en parlamentarisk straffebeslutning mot Pole, og utlovet dusør til den som kunne ta ham til fange. I 1541 ble hans mor, Margaret Pole, 8. grevinne av Salisbury, henrettet.
I 1542 ble han utnevnt som en av de tre pavelige legater som skulle presedere ved konsilet i Trient. Etter pavens død manglet det bare én stemme på at han skulle etterfølge Paul III som ny pave.
Etter Edward VIs død den 6. juli 1553 kom Maria Tudor på tronen i England. Det fremskyndte Poles hjemkomst fra eksil. Først skulle han komme som pavelig legat, men både Maria og keiser Karl V sørget for å forsinke ham helt til den 20. november 1554. Under dronning Maria Is styre ble Pole endelig presteviet den 20. mars 1557 og to dager etter konsekrert til erkebiskop av Canterbury. Dette embedet besatte han helt til sin død den 17. november 1558 i Lambeth-palasset i London, bare noen timer etter dronning Marias død.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Thomas F. Mayer (utg.): The correspondence of Reginald Pole, Ashgate, Aldershot,
- A calendar 1518–1546. Beginnings to legate of Viterbo, 2002, ISBN 0-7546-0326-1.
- A calendar 1547–1554. A power in Rome, 2003, ISBN 0-7546-0327-X.
- A calendar 1555–1558. Restoring the English Church, 2004, ISBN 0-7546-0328-8.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3331, besøkt 12. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.catholic-hierarchy.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www2.fiu.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Reginald Pole – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Reginald Pole – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church
| Forgjenger: Thomas Cranmer |
Erkebiskop av Canterbury |
Etterfølger: Matthew Parker |