Rawaki
| Rawaki | |||
|---|---|---|---|
 Rawaki sett fra verdensrommet | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe | Phoenixøyene | ||
| Areal | 0,74 km² | ||
| Lengde | 1,2 kilometer | ||
| Bredde | 0,8 kilometer | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Kiribati | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | ubebodd | ||
| Posisjon | |||
 Rawaki 3°43′00″S 170°43′00″V | |||
Rawaki, tidligere Phoenix, er ei øy i Kiribati. Øya er en atoll som ligger i Phoenixøyene. Den er ubebodd. Rawaki er en del av verdensarvområdet Phoenix Islands Protected Area.
[rediger | rediger kilde]
Øya har trolig navn enten etter hvalfangstskuta «Phoenix» eid av et London-firma eller av ei skute av samme navn fra Nantucket i USA. Den første var på hvalfangst i området i 1815, den andre i 1822.[1]
På engelsk benyttes også navnene Rawaki Island og Phoenix Island. I Kiribatis grunnlov listes øya som en del av statens territorium med navnet Rawaki, i parentes bemerket at øya også er kjent som Phoenix.[2]
Geografi[rediger | rediger kilde]
Rawaki dekker 74 hektar. Den er 1,2 km lang.[3]
Øya er siden 2008 en del av Phoenix Islands Protected Area,[4] som i 2010 ble oppført på UNESCOs verdensarvliste.[5]
Øya er lav med en forsenkning i midten der det ligger en saltvannsinnsjø. Noen ferskvannsdammer finnes også.[6]
Rawaki er et viktig fugleområde. Kolonien av hekkende sotterne (Onychoprion fuscatus) ble i 2009 anslått til 300 000 hekkende par.[7] Samme år ble antall hekkende par brunnoddy (Anous stolidus) anslått til 5 000, småfregattfugl (Fregata ariel ) til 4 300, blånoddy (Procelsterna cerulea) til 3 000, polynesiaterne (Onychoprion lunatus) til 1 000 og brunlire (Puffinus nativitatis) til 500 hekkende par.
På øya finnes en egen flåttart, Ixodes amersoni, som går på sjøfugl.[8]
Historie[rediger | rediger kilde]
USA gjorde krav på øya i henhold til Guano Islands Act av 1856. I 1859 begynte C.A. Williams and Company, et firma som senere ble til Phoenix Guano Company, å hente ut guano fra øya.[9] Arbeidere ble hentet fra Hawaii. I 1871 var det ikke mer guano å bryte. Øya ble da forlatt.
På bakgrunn av planer om en telegrafkabel over Stillehavet, erklærte Storbritannia i 1889 øya som protektorat. I 1937 gjorde britene den til en del av sin koloni Gilbert- og Elliceøyene.[9]
Da Gilbertøyene ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Rawaki med. Samme år undertegnet Kiribati og USA Tarawa-traktaten der USA frafaller sitt krav på øya.[10][11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», The Journal of the Polynesian Society , årgang 70, nr. 1, 1961, s. 106.
- ^ Schedule 2, The Constitution of Kiribati, WIPO.
- ^ David Obura: «Coral reef structure and zonation of the Phoenix Islands», Atoll Research Bulletin, nr. 589, 2011.
- ^ «About PIPA» Arkivert 17. januar 2018 hos Wayback Machine., Phoenix Islands Protected Area. Lest 3. februar 2018.
- ^ «Phoenix Islands Protected Area», UNESCO World Heritage Centre. Lest 3. februar 2018.
- ^ «Rawaki (Phoenix Island)», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
- ^ «Rawaki (Phoenix Island)», BirdLife International. Lest 5. februar 2018.
- ^ Glen M. Kohls: «A new sea bird tick, Ixodes amersoni, from Phoenix Island (Acarina: Ixodidae)», Journal of Medical Entomology, årgang 3, nr. 1, 1966, s. 38–40 Kanin ble introdusert til øya. Det gikk ut over vegetasjonen og skadet fuglereir. Dyrene ble derfor utryddet i 2008, noe som også førte til økt vegetasjon og bedre hekkeforhold for fuglene.<refAtoll Restoration in the Phoenix Islands, Kiribati: Survey Results November–December 2009, Apia: Critical Ecosystem Partnership Fund (CEPF) / Conservation International Pacific Islands Program, 2011, s. 21f.
- ^ a b Kenneth J. Panton: Historical Dictionary of the British Empire, Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 409.
- ^ Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati, Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.
- ^ «Formerly Disputed Islands», U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.