Raufoss Ammunisjonsfabrikker
| Raufoss Ammunisjonsfabrikker | |||
|---|---|---|---|
| Etablert | 1896 | ||
| Opphørt | 1998 | ||
| Hovedkontor | Raufoss |
||
| Land | Norge | ||
 Raufoss Ammunisjonsfabrikker 60°43′49″N 10°36′36″Ø | |||
Raufoss Ammunisjonsfabrikker (RA) var en statseid industribedrift opprettet 11. januar 1896 på Raufoss for å produsere ammunisjon. Det første navnet på bedriften var Rødfos Patronfabrik og Krudtverk, endret i 1909 til Raufoss Patronfabrik.[1]
Etter første verdenskrig ble produktspekteret utvidet med bl.a. kulelagere (1921–1929). Raufoss Ammunisjonsfabrikker eksporterte sine produkter blant annet til Bolivia.[2] Da Bolivia var part i Chacokrigen 1932–35 ble RAs eksport tatt opp av Storbritannia i Folkeforbundet i 1934.[3] Stortinget vedtok begrensninger i eksporten i 1935: Det ble forbudt å eksportere krigsmateriell til land i krig eller borgerkrig med mindre det var en forsvarskrig godkjent av Folkeforbundet.[4]
I 1947 ble det vedtatt en lov for de militære bedriftene Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Kongsberg Våpenfabrikk og Horten Hovedverft. Bedriftene ble fristilt fra statsforvaltningen som selvstendige industriselskaper.[5] Etter andre verdenskrig var Raufoss Ammunisjonsfabrikkers produksjonsutstyr nedkjørt, og det ble brukt store midler både fra norsk og amerikansk side for å sette den i stand.[6] Gjennom det amerikanske programmet Additional Military Production (AMP) fikk Raufoss Ammunisjonsfabrikker 28,5 millioner kroner i støtte.[7]
I 1958 eksporterte RA til Cuba. Ammunisjonssalget skjedde i strid med stortingsvedtaket fra 1935 og førte til et politisk etterspill, kjent som Cuba-saken.
På 1960-tallet ble det satt igang produksjon av bildeler til Volvo, først aluminiumsstøtfangere og etterhvert andre komponenter. Raufossmopeden, og byggfasader av aluminium var andre satsinger. I 1968 ble Raufoss Ammunisjonsfabrikker omdannet til aksjeselskap, fortsatt heleid av Staten. I 1990 ble selskapet Raufoss AS (som det da het) børsnotert.
I 1995 ble bedriften delt. Raufoss Automotive produserte for bilindustrien. Norsk Hydro fikk kjøpt 40 % av aksjene ved oppstart og de resterende 60 % 1. april 1997. Forsvarsproduksjonen fortsatte under navnet Nammo AS med 45 % statlig eierskap, i samarbeid med den finske bedriften Patria Land & Armament Oy og det svenske konsernet Celsius AB.[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Raufoss Industripark: Historie Arkivert 1. januar 2009 hos Wayback Machine.
- ^ Peder Wahl 2011, s. 17
- ^ Peder Wahl 2011, s. 19
- ^ Peder Wahl 2011, s. 20-22
- ^ Peder Wahl 2011, s. 23—24
- ^ Peder Wahl 2011, s. 25-26
- ^ Wicken 1987, s. 22
- ^ Sverre Konrad Nilsen: «Fra Raufoss Amunnisjonsfabrikk til Raufoss Industriområde. 2005» Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine. (PDF-fil)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Peder Wahl, Politisk ammunisjon : En analyse av Cuba-saken 1958-1960 Politisk ammunisjon : En analyse av Cuba-saken 1958-1960, Masteroppgave i historie ved Universitetet i Bergen, 2011
- Olav Wicken (1987). Norske våpen til Natos forsvar. Oslo.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Raufoss Industripark, historie Arkivert 3. desember 2013 hos Wayback Machine.