Rasmus Bruvoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rasmus Bruvoll
FødtRasmus Andersson Bruvoll
3. februar 1868
Norges flagg Olden i Nordfjord
Død19. april 1945 (77 år)
Norges flagg Olden i Nordfjord
Alderdom
BeskjeftigelseBonde, ordfører og samfunnsutvikler
EktefelleOline Paulsdatter Sindre (1868–1941)
FarAnders Oleson Muri (1834–1924)
MorSigrid Rasmusdotter Bruvoll (1840–1898)
NasjonalitetNorge

Rasmus Bruvoll (født 3. februar 1868, død 19. april 1945) ifra Olden i Nordfjord, var fungerende ordfører i Innvik kommune (senere Stryn kommune). Han var også kjent for sitt sterke samfunnsengasjement og mange tiltak som utviklet bygdesamfunnene på vestlandet i perioden 1900-1940. Han ble tildelt Landbruksselskapet sin gullmedalje i 1932.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Rasmus ble født og oppvokst i en bondefamilie på gården Bruvoll i Olden. Etter å ha blitt konfirmert gikk han 2 år med snekker- og smedlære, noe han senere fikk bruk for som møbelsnekker og bygningsarbeider. Arbeidet var regnet som godt betalt med mellom kr.1,10 til kr.1,50 for 12 timers arbeidsdag.

Vinteren 1886-87 gikk Rasmus cand.theol (teologi) på Amtsskolen, og i 1888-89 på den kombinerte jordbruks- og folkehøyskolen i Hornindal, som Håkon Åsvejen og J. O. Åshamar da hadde startet. Spesielt Åshamar sine foredrag om jordbruket og bondeyrket hadde stor betydning for det senere arbeidet til Rasmus.

Ferdig med utdanningen reiste Rasmus ut som bokselger for Mons Litleré i Bergen, sammen med blant annet Hans Seland og Anders Vassbotn. Til lokalavisen Fjordingen i 1938, kunne Rasmus fortelle om en gang han kom hjem til Olden og ble høytidelig innkalt til presten. I overvær av sine medhjelpere kom presten med tydelig advarsel fordi han "for og selde so gudlause bøker" som disse målbøkene av fritenkerne Bjørnson og Garborg.

På Litleré i Bergen hadde bokselgerne jevnlige sammenkomster. Her ble Rasmus kjent med Nils Juul, Jens Tvedt, Lasse Trædal, Odm. Vik og flere. Særlig glad ble han i Nils Juul, og lærte svært mye av han. Trædal og Bruvoll ble og etter disse sammenkomstene venner for livet.

Samfunnsengasjementet[rediger | rediger kilde]

Da Rasmus sluttet med bokreisene i 1890-årene, startet han et meieri i Olden. Dette var det første opptaket til meieri i Nordfjord. Rasmus fikk god hjelp av Rasmus Flo i Oppstryn, som var agent for separatorer og meieriutstyr, og av Hans Seland som hadde vært i meierilære i Danmark. Derfor gikk det så bra som det kunne med meieriet i Olden. Smøret ble ifra oppstarten levert til Paul Rieber i Bergen og til Thomsen & Star i Kristiania (Oslo). Begge leverandørene kom med gode tilbakemeldinger og sa hva som måtte rettes på. Etter en stund startet Rasmus også eksport av smøret til England. Smøret ble så godt mottatt at det ofte nådde København-noteringene. Rasmus solgte meieriet i 1912.

Utenom arbeidet med meieriet var han i disse årene med på å starte skytterlag, ungdomslag og jordbrukslag i Olden, og var den selvskrevne lederen for flere av disse lagene.

I 1902 ble Rasmus valgt inn i Innvik Heradstyre, hvor han var medlem frem til han sa ifra seg gjenvalg i 1938. Han var også med i formannskapet som formann i Olden sokn. Fra 1909 var Rasmus varaordfører og noen år ordfører når Knut Taraldset satt på Stortinget. I omtrent samme tid var han lagrettsmann, åstedsforlikskommissær og senere medlem av forliksrådet.

I 1902 ble han også valgt inn i styret for Nordre Bergenshus Amstlandshusholdningsselskap (senere Sogn og Fjordane Landbruksselskap). I mange år var han varaformann og de siste 16 årene formann. Videre var han med i styret for Nordre Bergenshus Amstskogselskap fra dette ble startet i 1896 og til det gikk inn i Bergen Skogselskap. Han var også med å starte Nordfjord og Sunnmøre Telefonselskap, og var i mange år styremedlem og varaformann i Landbruksskolestyret i Sogn og Fjordane. I 1917 ble Rasmus valgt inn i en nemnd som hadde i oppdrag å få i stand et samsalg for bondevarer i Bergen. Dette resulterte i at Vestlandske Salgslag ble startet i 1920, og Rasmus ble den selvskrevne styreformann. Det skulle både evne og mot til for å sette i gang dette store tiltaket, som senere ble en millionvirksomhet. Rasmus satt som formann til juli 1929, da han sa ifra seg gjenvalg. Omsetningen til det Vestlandske Salgslag var da på 4 millioner KR., med et overskudd på ca. 100 000 KR.

Rasmus gjorde også mye for den faglige og politiske organisasjon av bøndene. Han var medlem av representantskapet i Selskapet for Norges Vel, tillitsmann i N.B.A for Norsk Landsmannforbund og senere da det ble omgjort, formann og en tid i landsstyret i Nordfjord krins av Norges Bondelag.

Han ble valgt inn i nemnden som startet Vestlandske Melkesentral, og var styremedlem i sentralen de første årene. Han var fast takstmann i Nordfjord og Sunnfjord for Lånekassen for jordbrukere, takstmann i Hypotekbanken og formann i styret for Bergensavdelingen av Landkredittforeningen. I rundt 45 år var han prisdommer ved statusutstillinger, fylkes- og bygdefesjå.

I hjembygden sin, Olden, startet han Olden Dampbåtlag med drift av dampbåt på Oldevannet, og var formann i laget i lang tid. Etter mye arbeid fikk han også bygget Olden Elektrisitetverk og Olden Mølle. Han var også den som kom med forslaget i Innvik Herradstyre om å senke Oldevannet for å sikre eiendommene som lå rundt.

I mange år var han med i styret for Nordfjord og Sunnmøre Billag, videre medlem og varamann av Nordfjords Samferdslenemnd fra den tid det ble startet.

De senere årene[rediger | rediger kilde]

Rasmus drev gården Bruvoll i Olden, frem til den på 1930-tallet ble overlatt til eldste sønn, Alfred Bruvoll. Han separerte da et stykke utmark på 45 mål hvor han bygde et småbruk av tømmer ifra granskogen som han selv plantet i sine unge år. Småbruket overlot Rasmus til sin yngre sønn Reinulf Bruvoll.

Personligheten[rediger | rediger kilde]

Rasmus var en mann som gikk i brodden for mange saker og møtte naturlig nok motstand på veien. Han var ofte ute i strid og kjent som en mann som sa sin mening og det han mente var mest riktig. Fjordingen skrev også i 1938 at han var en mann med rak rygg og et rolig og fritt syn, og at dette hadde "børt over" og mildnet de store stridssakene i Olden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

1. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/5462072.html