Rare Export: A Christmas Tale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rare Export: A Christmas Tale
Generell informasjon
SjangerSkrekkfilm
Dark fantasy
Thriller
Komedie
Utgivelsesår3. desember 2010
(Finland, Norge)
Prod.landFinsk
Norsk
Fransk
Svensk
Lengde1 t. 24 min.
SpråkFinsk
Engelsk
Aldersgrense11 (Norge)
Bak kamera
RegissørJalmari Helander
ProdusentPetri Jokiranta
Knut Skoglund
François-Xavier Frantz
Anna Björk
––
Anna Björk
(linjeprodusent)
–––
Daniel Kuitunen
(produksjonsleder)
–––
Erica Restoften
Bérengère Barrier
(produksjonskoordinatorer)
ManusforfatterJalmari Helander
MusikkJuri Seppä
Miska Seppä
SjeffotografMika Orasmaa
KlippKimmo Taavila
Foran kamera
MedvirkendeOnni Tommila
Jorma Tommila
Tommi Korpela
Rauno Juvonen
Per Christian Ellefsen
Annen informasjon
FilmformatFarger
Budsjett 1.803 million[1]
Totalomsetning$ 4,015,133[2]
Prod.selskapCinet Oy
Pomor Film A/S
Love Streams Agnès b. Productions
Davaj Film AB
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Rare Exports: A Christmas Tale er en finsk-norsk-fransksvensk skrekk-, dark fantasy-, thriller-komedie fra 2010 om mennesker bosatt i nærheten av fjellet Korvatunturi som oppdager hemmeligheten bak Julenissen. Regien er ved Jalmari Helander. Han skrev også manus. Filmen er basert på kortfilmen Rare Exports Inc. fra 2003 av Jalmari Helander og Juuso Helander.

Norske Per Christian Ellefsen spiller rollen som Riley.

Filmen ble første gang vist på Austin Fantastic Fest i USA 24. september 2010.

Handling[rediger | rediger kilde]

Pietari og Juuso observerer hvordan arbeidere under ledelse av Riley på toppen av Korvanturi ønsker å grave opp Julenissen. Med sprengstoff arbeider de seg fram mot hans grav. Dagen etter er det lille julaften. Pietaris far, Rauno, skal sammen med noen kamerater samle reinsdyr bak en innhegning. De finner levningene etter hundrevis av reinsdyr liggende i snøen. Rauno formoder at de har blitt drept av ulver som har kommet gjennom et hull i grensegjerdet mot Russland. Hullet er imidlertid guttenes verk, men Juuso tvinger Pietari til ikke å fortelle sin far om det. Pietari, som har lest det gamle eventyret om den onde Julenissen, er overbevist om at han er ansvarlig for de døde reinsdyrene. Rauno og de andre gir imidlertid arbeiderne skylden for de døde dyrene og begir seg til Korvanturi for å kreve erstatning. På toppen av fjellet finner de et meget dypt krater, men ingen spor etter arbeiderne.[3]

Rauno har gravd en ulvegrop på eiendommen. På julaftens morgen ser Pietari at noen har tatt åten. Rauno og vennen Piiparinen henter en eldre skjeggete mann opp fra gropa. De tror først at han er død, men han puster. Merkelige ting har begynt å skje i bygda. Potetsekker og varmeovner har blitt stjålet. Senere forsvinner også barna, men ikke Pietari.[3]

Rolleliste (i utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Onni Tommila - Pietari Kontio
  • Jorma Tommila - Rauno Kontio
  • Tommi Korpela - Aimo
  • Rauno Juvonen - Piiparinen
  • Per Christian Ellefsen - Riley
  • Ilmari Järvenpää - Juuso
  • Peeter Jakobi - Pietaris alv
  • Jonathan Hutchings - Brian Greene
  • Risto Salmi - Lensmann
  • Jens Sivertsen - Alv
  • Sigmund Bøe - Alv
  • Olav Pedersen - Alv
  • Nils M. Iselvmo - Alv

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Filmen har mottatt positiv kritikk. Rotten Tomatoes oppgir at 89% av anmelderne har gitt filmen en positiv kritikk basert på 87 anmeldelser med en gjennomsnittspoengsum på 7/10, noe som gir filmen en «certified fresh» i nettstedets vurderingssystem.[4] Den har en poengsum på 71 av 100 hos Metacritic basert på vurderinger av 18 anmeldere og 19 brukere, noe som gir «Generally Favourable Reviews».[5]

Roger Ebert belønnet filmen med 3 ½ av fire stjerner og kalte den «en ganske briljant kullklump til strømpen din». Han betraktet den som «Julenissens R-ratede opprinnelseshistorie krysset med Tingen fra en annen verden». Ebert fortsatte: «Bortsett fra det uunngåelige faktum at filmen har Julenissen og reinsdyr, er dette en suveren skrekkfilm, en treffsikker parodi på filmer om døde vesener som blir brakt tilbake til livet. Å, og alle reisdyrene er døde». Han konkluderte med at «dette er en fin film. En original, vågal, omhyggelig konstruert film, som ikke et øyeblikk gir oss et hint om at det er en parodi. Med sin tone, skuespilleri, locationarbeid, musikk og ustanselige stigende spenning er dette en forbilledlig skrekkfilm, bortsett fra den detaljen at [en slik film] vanligvis ikke har undertittelen A Christmas Tale og forteller om skremmende ville julenisser».[6]

Romanforfatter og kritiker Kim Newman gav filmen 4 av 5 stjerner («Utmerket») og roste dens «meget svarte humor og merkelige blanding av revisjonistisk mytologi, grusomme skrekk og autentiske juleånd. Den har et hardbarket utendørspreg, velegnet til å utforske den brutale siden av et barskt mannsliv i et ekstremt klima ... Helander viser også ferdigheter innen spenning i klassisk John Carpenter-stil - scenene med den tilfangetatte Julenissen, et leende vesen som venter på en sjanse til å drepe, er godt streit skrekkmateriale, og de skjeggede monstrenes beleiring er en effektiv klimaks».[7]

Michael Rechtshaffen i The Hollywood Reporter beskriver filmen som «en djevelsk underholdende julefortelling forankret i nordeuropeiske legender og kunnen, komplett med en ikke-så-munter gammel Julenisse som er mer inspirert av Brødrene Grimm enn av Norman Rockwell. Mens den rikelig atmosfæriske pakken har blitt pakket inn i en frisk dose av ironisk satire, er den ikke av den ondsinnete Bad Santa-varianten. Helander, en suksessrik reklamefilmregissør i sin hjemby Helsingfors, blander skarpsindig sammen akkurat de riktige andelene eventyrmirakler og actionfilm-heltegjerninger til en sær miks med en høyst tilfredsstillende virkning».[8]

Jeannette Catsoulis i The New York Times kalte filmen «en ting med iskald skjønnhet og forskrudd lekfullhet ... Barna vil elske den vesle morløse helten og en intrige som er helt sinnssyk; de voksne vil nyte de overdådige hedenske bildene og den gravalvorlige humoren». Den ble belønnet med en New York Times Critics' Pick.[9]

Sheri Linden i The Los Angeles Times roste den «forskrudde sorte humoren i denne iskalde finske fantasien ... Det som vises er en mørk komisk thriller og en ironisk actionhelt-parodi, en merkelig lapskaus av dumdristige helikoptermanøvre og de levende alvenes natt. Fanget opp av et atmosfærisk widescreen-kameraarbeid er dette frosne landskapet i verdens ende (faktisk Norge) spektakulært og spøkelsesaktig».[10]

Anmelder Annika Pham, som skrev for Cineuropa.org, beskrev den som en «Tim Burton-aktig versjon av Julenissens historie» og skrev: «Det iskalde samiske landskapet blir nydelig fanget opp av [sjefsfotograf] Mika Orasmaa og følelsen av et eventyrepos i stor skala blir pakket inn i et feiende musikalsk orkesterarrangement. De skumle elementene (antydet mer enn vist) er tilstrekkelige nok til å holde seere over 13 år i spenning, men kunne ha blitt utdypet ytterligere - sammen med det opprinnelige konseptet - til å gjøre Rare Exports til en tidløs glede i [denne] årstiden».[11]

Collider.coms anmelder Dave Trumbore kalte filmen «et eventyr med mørk humor som passer perfekt på linje med slike anti-juleklassikere som Gremlins og Et førjulsmareritt» og skrev: «Den nåtidige nordiske settingen, som passer så godt for skrekkfilmer i disse dager (La den rette komme inn, Død snø), utgjør en perfekt bakgrunn for Rare Exports: A Christmas Tale, ikke bare stemningsmessig, men også mytologisk sett. Mens Rare Exports: A Christmas Tale ikke har det samme nivå av blodsutgytelser som Død snø eller den emosjonelle innflytelsen til La den rette komme inn (selv om Pietari gjør seg fortjent til farens respekt på slutten), er det et enestående underholdende eventyr som tilføyer et litt velkomment mørke til den ofte sukkersøte tiden som leder fram til julen».[12]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

År Festival Nasjon Pris Kategori Resultat Merknad
2010 Locarno internasjonale filmfestival Italia Variety Piazza Grande Award[11] Vant
2011 Sitges' internasjonale filmfestival Spania Maria Award[13] Beste film
Beste foto
Beste regissør
Vant
2011 Sitges' internasjonale filmfestival Spania Silver Méliès[13] Spesiell omtale Vant
2011 – – – Finland Jussi-statuetten[14] Beste film Nominert Tildeles av Filmiaura ry
2011 – – – Finland Jussi-statuetten[14] Beste foto
Beste musikk
Beste lyddesign
Beste klipping
Beste scenografi
Beste kostymedesign
Vant Tildeles av Filmiaura ry
2011 Brussels International Fantastic Film Festival Belgia Pegasus Audience Award Vant
2011 – – – USA Saturn Award[12] Beste internasjonale film Nominert Tildeles av Academy of Science Fiction, Fantasy and Horror Films

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fakta og tall 2009» (PDF) (finsk). Finlands Filmstiftelse. s. 6. Besøkt 7. juli 2016. 
  2. ^ «Rare Exports: A Christmas Tale (2010)». Box Office Mojo. Besøkt 7. juli 2016. 
  3. ^ a b Gjennomsyn av filmen 26. juni 2016
  4. ^ «Rare Exports: A Christmas Tale». Rotten Tomatoes. Besøkt 26. juni 2016. 
  5. ^ «Rare Exports: A Christmas Tale». Metacritic. Besøkt 26. juni 2016. 
  6. ^ Ebert, Roger (22. desember 2010). «Rare Exports: A Christmas Tale». Chicago Sun-Times. Besøkt 7. juli 2016. 
  7. ^ Kim, Newman (2003). «Rare Exports: A Christmas Tale: You better watch out, you better not cry». Empire. www.empireonline.com. Besøkt 7. juli 2016. 
  8. ^ Rechtshaffen, Michael (10. desember 2010). «Rare Exports: A Christmas Tale -- Film Review». The Hollywood Reporter. Besøkt 7. juli 2016. 
  9. ^ Catsoulis, Jeannette (2. desember 2010). «Rare Exports: A Christmas Tale (2010) - Discovering a Sinister Santa in Finland». The New York Times. Besøkt 7. juli 2016. 
  10. ^ Linden, Sheri (9. desember 2010). «Movie review: Rare Exports». The Los Angeles Times. Besøkt 7. juli 2016. 
  11. ^ a b Pham, Annika (25. november 2010). «Bloody Christmas greetings from new Finnish wunderkind». Cineuropa. Besøkt 7. juli 2016. 
  12. ^ a b Trumbore, Dave. «RARE EXPORTS: A CHRISTMAS TALE Blu-ray Review». Collider.com. Besøkt 7. juli 2016. 
  13. ^ a b Sitges Festival Internacional de Cinema Fantàstic de Catalunya (16. oktober 2010). «Rare Exports: A Christmas Tale, by Jalmari Helander, wins the Best Motion Picture». Sitges' internasjonale filmfestival. Besøkt 7. juli 2016. 
  14. ^ a b «Parhaan elokuvan jussi napapiirin sankareille». Yle. 6. februar 2011. Besøkt 7. juli 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]