Ranveig Eckhoff
| Ranveig Eckhoff | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. feb. 1950[1] (74 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, skribent, operasanger | ||
| Ektefelle | Morten Krogvold (1986–)[2] | ||
| Søsken | Dagfinn Eckhoff Audun Eckhoff | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ranveig Eckhoff (født 11. februar 1950 i Bærum) er en norsk operasanger (sopran) og kulturjournalist. Hennes operatiske virksomhet har omfattet Norge, såvel som Tyskland, Sverige og Italia.[3][4]
Liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Eckhoff er datter av pianist og musikkjournalist Erik Holtermann Eckhoff (1920–2004) og journalist Liv Dyrhaug (1919–2011), og søster til Dagfinn Eckhoff og kunstadministratoren Audun Eckhoff.
Grunnleggende sangeropplæring fikk Ranveig Eckhoff i NRKs pikekor under Marie Foss' ledelse. I 1963 studerte hun med Ingeborg Vorbeck (1894–1983) og i 1965 med Gunvor Mjelva på Musikkonservatoriet i Oslo. I 1966 deltok hun i det svenske TV-programmet Hylands hörna. Samtidig gikk hun musikklinjen på Nissens Pikeskole der hun i Porgy and Bess ble instruert i Bess-rollen av den første Bess-tolker, Anne Brown, en oppsetning som også ble tatt på turné til Frankrike. Fra 1969 til 1973 gikk Eckhoff på Musikdramatiska skolan (Operahögskolan) i Stockholm, hun er den yngste som er tatt opp ved skolen.[5] Videre studier tok hun ved Accademia Musicale di Chigiana i Siena og Britten-Pears Center for Advanced Musical Study i England.
Hun ble kjent ved Oscarsteatern i Stockholm med nesten to hundre fremførelser i hovedrollen Hanna Glawari i Den glade enke, der hun spilte med Jarl Kulle (1974–75). Debuten i hjembyen kom i 1975, før hun ble ansatt ved nasjonalteatret i Mannheim (1977). Hun var ved Teatro Sistina i Roma (1983) og turnerte i hele nord-Italia med musikalen Il Re del Circo - en musikal om P.T. Barnums liv der Eckhoff spilte Jenny Lind, mot de kjente italienske skuespillerne Massimo Ranieri og Octavia Piccolo - i tillegg til akrobater, klovner, andre artister og til og med dyr (84-85). Hun var også sentral Kåre Bjørkøy sentral ved Kirsten Flagstad-jubileet (1985) med turné til USA.
Hun var to år ved Theater Ulm (1986–88) mens hun hadde spredte opptredener for Drammen Teater og Den Norske Opera (1985–88), som Mimi i La Bohème, Violetta i La traviata og tittelrollen i Edvard Fliflet Bræins Anne Pedersdotter. Hun har også vært ved Theater des Westens i Berlin, og i Kaiserslautern som Ifgenia (Gluck) og i Den glade enke (1994). Siden 2010 har hun vært skribent for The Huffington Post.[6]
Eckhoff var tidligere gift med fotograf Morten Krogvold (1988-1995), som hun samarbeidet med om utstillinger og bokutgivelser, eksempelvis gav de ut reiseskildringen Italienske hemmeligheter (2002). Mellom 1968 og 1985 var hun samboer med Thorleif Schjelderup, og medvirket på hans filmproduksjoner.
Utgivelser[rediger | rediger kilde]
- Se digitaliserte bøker av Ranveig Eckhoff hos Nasjonalbiblioteket
- I'll take you there (Norway Music Productions, 1986). Verker av Edvard Grieg og Øistein Sommerfeldt, arrangert av Bjørn Kruse
- Mens månen stiger (1992).
- Bingoplassen (1992). 17 min kortfilm av Pål Sletaune som Eckhoff koreograferte. Prisbelånt.
- Ranveig Eckhoff (1994). Arie. Tiden forlag. [Roman fra operamiljøet. Oversatt til tysk som Sing, nachtigall, sing (Fischer, 1997)]
- Italienske Hemmeligheter (Press, 2002). Reiseskildering. Med fotograf Morten Krogvold.
- Sisters (2008). Oversettelse av amerikansk romanserie av C. B. Lessman.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon, snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, «Morten Krogvold», Norsk biografisk leksikon ID Morten_Krogvold, besøkt 3. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Ranveig Eckhoff i Maud Hurums operaarkiv.
- ^ Ranveig Eckhoff i Store norske leksikon.
- ^ Kari Bremnes, Sopranen som vil styre seg selv i Aftenposten (19.3.1990)
- ^ «Ranveig Eckhoff». The Huffington Post.