Ramsey-regelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ramsey-regelen er i mikroøkonomi et prinsipp for fastsetting av skattesatser for varer. Regelen tar utgangspunkt i at staten ønsker å maksimere nytten til en representativ konsument og viser hvordan skattesatsene skal settes for å sørge for minst mulig tap av økonomisk effektivitet. Regelen sier at de optimale skattesatsene er de som fører til samme relative nedgang i kompensert etterspørsel for alle goder. Regelen tar imidlertid ikke hensyn til rettferdighetshensyn.[1] I praksis innebærer regelen at en skal skattlegge hardest de varene som har uelastisk etterspørsel, noe som i mange tilfeller vil tilsi nødvendighetsgoder som mat.[2][3]

En forenklet utgave av regelen, den inverse elastisitetsregelen, ser på spesialtilfellet hvor det er uavhengighet i etterspørselen.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ramsey rule». Oxford Reference. Besøkt 28. juli 2018. 
  2. ^ McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 120.
  3. ^ a b «Ramsey Taxation» (PDF). The Saylor Foundation. Besøkt 28. juli 2018. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • McConnell, Campbell R., Brue, Stanley L. og Flynn, Sean M. (2009). Economics: Principles, Problems, and Policies (18. utgave). New York: McGraw-Hill. ISBN 978-0-69-779753-7.