Rakeie gravplass

Rakeie gravplass
Rakeie gravplass ved Bjørknessjøen Foto: Jan-Tore Egge
Land		Norge
Rakeie gravplass 60°01′23″N 11°45′53″Ø
Rakeie gravplass på Commons

Rakeie gravplass ligger ved nordenden av Bjørknessjøen, ved avkjørselen fra fylkesvei 1572 – Rakeievegen, der det går stikkvei langs Bjørknessjøen over til fylkesvei 1468. Gravplassen ble anlagt og brukt fra 1887–1927, og var i bruk i 40 år. I dag er Rakeie gravplass fredet, og blir vedlikeholdt på dugnad hver sommer. Gravplassen ble i noen år skjendet av gjentatt hærverk.

Grunnen til Rakeie gravplass ble opprettet var at jordfestelsen ble foretatt så lang tid etter begravelsen på grunn av uframkommelig kirkevei, slik at inntrykket av minnehøytiden ble borte. I 1903 fikk befolkningen reist sitt eget kapell like i nærheten: Mangen kapell, som idag brukes til kirkelige handlinger.

Brukerne

Rakeie gravplass var benyttet av dem som bodde i Baronskogen og andre skoger som tilhørte Anker H. Stang – senere A/S Stangeskovene. Området blir lokalt kalt «Skauen». 25 bosteder i området rundt brukte gravplassen: Gran, Buhol, Tangen, Myrvold, Brattlia, Netmangen, Grueseter, Brateseter, Gransbråten, Skøyenseter, Skillinghaug, Øvre Takholtlia, Nedre Takholtlia, Rakeie, Pålerud, Buneset, Søndre Rakeie, Midtre Rakeie, Nordre Rakeie, Søndre Bjørknes, Nordre Bjørknes, Søndre Haukelia, Nordre Haukelia, Øvre Haakelien, og Nedre Haakelien.

Navnene på disse bostedene er gravert inn på en minnestein som er reist på Rakeie gravplass høsten 1983. Steinen ble reist etter initiativ av et utvalg med medlemmer fra kulturkontoret, menighetsrådet, A/S Stangeskovene og historielaget. Oppsitterne på Skauen nedla et stort arbeid i rydding og stell av gravplassen før avdukinga av steinen, da området var fullstendig gjenvokst av skog allerede på 1950-tallet.

Den første som ble gravlagt der var Gunhild Bjørknes i 1887, den siste var Andreas Buhol i 1927. Etter at Mangen kapell ble tatt i bruk i 1903 brukte mange innbyggere i området, såkalte «skauinger», fortsatt gravplassen. Hvor mange som totalt ble gravlagt er det ingen oversikt over. Gravsteiner eller jernkors var lite brukt på denne gravplassen. Det ble hovedsakelig brukt trekors, som nå er råtnet ned. Et antall av korsene stod fremdeles på 1950-tallet. Bare en jernplate over grava til Kristoffer Sørensen, som døde i 1909, 93 år gammel, er fortsatt i behold. Protokoller som viser hvor folk ble gravlagt er ikke kjent.

Historikk

På 1700-tallet var de store skogene sørøst i Nes kommune de viktigste seterområdene for nesbuene. Bare helt inne ved Bjørknessjøen og et par, tre steder til var det gammel, fast bosetting.

Dette endret seg sist på 1700-tallet og særlig på 1800-tallet da befolkningspresset fra et stadig stigende folketall begynte å merkes i Nes kommune og nabobygdene. Som en følge flyttet stadig flere familier til skogs, der gamle setrer ble fast bebodde plasser, og nye boplasser ble ryddet der det var jord nok.

I siste halvdelen av 1800-tallet var antall bosteder i området øst på Skauen på sitt største. Selv om folketallet vokste, gjorde myndighetene lite for å lette forholdene for befolkningen på de avsides boplassene.

Kirkeveien var uframkommelig store deler av året. Innbyggerne soknet til Nes hovedkirke, som etter brannen i 1854 ble flyttet fra Nes-tangen til ny tomt ved Kongsvingervegen, og dermed ble enda mer besværlig å komme til fra øst på Skauen. Størst var vanskene når kister skulle fraktes til bygds for jordfesting, især sommerstid på slep gjennom uveisomt terreng. Det ble reist krav om kirke på Øststranda, delvis grunngitt med at dette ville lette beboernes kirkevei. Men veien til nye Årnes kirke, innvigd 1878, var likevel langt fra boplassen innerst på Skauen.

Kravet om en egen gravplass på Rakeie ble opprettholdt. Ved herredsstyrevedtak i 1887 ble det besluttet å leie halvannet mål til gravplass på en tange ved bredden av Bjørknessjøen ved Rakeie. 30. mai 1888 fikk Nes kommune skjøte på 1 mål av Rakeie til gravplass. Hvis den ble nedlagt, skulle den falle tilbake til selgeren, men ikke benyttes på noen måte før 20 år etter nedleggelsen (Anders Løv var da brukeren av plassen Rakeie).

Nes kommune leide av firmaet Anker H. Stang området for 50 år med en årlig leieavgift på 10 øre.

Se også

• Mangen kapell
• Årnes kirke

Eksterne lenker

• (en) Rakeie gravplass – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Årnes menighet
• (no) «Rakeie gravplass». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.