Ragnhild Thrane
| Ragnhild Thrane | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. mars 1856[1] Lillehammer[2][1] | ||
| Død | 4. nov. 1913[1] (57 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Søsken | Nanna Thrane[3] | ||
| Nasjonalitet | Norge[2] | ||
Ragnhild Christine Thrane (født 20. mars 1853 i Fåberg, død 4. november 1913 i Kristiania) var en norsk maler, mest kjent for sin portrettkunst.
Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]
Ragnhild Thrane var datter av offiser Paul Conrad Clausen Thrane (1818-1861) og Marthe Kristine Thrane, født Schnitler (født 1830).[4] Faren Paul var sønnesønn av Paul Olsen Thrane, kjøpmann og eier av Borregaard Hovedgård. Faren var også fetter av arbeiderlederen Marcus Thrane.[5][6]
Thrane var den eldste av fem søsken; tre døtre og to sønner. Søsteren Nanna Thrane ble en anerkjent forfatter. Faren døde mens barna var små, og familien flyttet deretter til Thranes mormor Kristina Margareta Schnitler (født 1805) på Lillehammer. Her bodde også Thranes tre ugifte tanter. Etter noen år flyttet Thranes mor med barna til Christiania. Her tok Thranes brødre utdannelse og giftet seg. Thrane og hennes to søstre forble ugifte og bodde hjemme hos moren.[7] Moren døde i 1911.[8]
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
Thrane tok kunstutdannelse inntil 1875, da hun avbrøt denne av økonomiske årsaker. Da hadde hun blant annet vært elv ved Knud Bergsliens malerskole i Kristiania i årene 1872-74. Deretter tok hun middelskoleeksamen, og arbeidet som lærer frem til 1884. Hun var elev av Christian Krohg i årene 1883-85, og parallelt Eilif Peterssen, ved Christian Krohg, Eilif Peterssen og Hans Heyerdahls malerskole i Kristiania. Sommeren 1887 deltok Gerhard Munthes «damekurs» i Sandvika.
Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]
I 1880-årene virket Thrane som maler, og føyde seg inn datidens toneangivende realistiske kunstretning. Henimot 1890-årene tok hennes uttrykk en ny, mer personlig retning, under påvirkning av mer nyromantiske impulser. Hun utmerket seg i første rekke som portrettmaler, men utførte også flere landskapsmalerier med motiver hentet fra Kristiania og Lillehammer, samt en rekke stemningsfulle interiører. Hennes stil ble i samtiden betegnes som lyrisk og stillferdig. [9] Etter århundreskiftet knyttet hun seg nært til Lillehammermalerne. Hennes bortgang ble markert med en minneutstilling med flere av hennes arbeider.
Stipender, reiser og utenlandsopphold[rediger | rediger kilde]
- Finnes legat 1888
- Finnes legat 1890
- Hielmstierne Rosencrones legat 1891
- Schäffers legat 1894/95
- Studieopphold i København 1892
Offentlige arbeider[rediger | rediger kilde]
- Nasjonalgalleriet, Oslo (tapt)
- Bergen Billedgalleri (tapt?)
- Oslo Bymuseum
- Lillehammer Bys malerisamling
- Skiens Faste Galleri
- Hallingdal Folkemuseum
- Norges Bank
- Oslo børs
- Bergen domkirke
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Benezit Dictionary of Artists, Benezit-ID B00182514, besøkt 11. september 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store norske leksikon, snl.no, besøkt 26. november 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 1.
- ^ Boye, Else. (2009, 13. februar). Paul Thrane. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 25. oktober 2018.
- ^ Arntzen, Jon Gunnar & Bratberg, Terje. (2017, 20. august). Trane. I Store norske leksikon. Hentet 25. oktober 2018.
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 1-3.
- ^ Haaland, Mogens (1933) (1980). En glemt forfatterinne: Nanna Thrane, (1854-1948). [Drammen, 3.Strøm terrasse 12]: forfatteren. s. 9.
- ^ Aftenposten 1913.12.12. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 1913. s. 7.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Ragnhild Thrane». Norsk kunstnerleksikon. Besøkt 14. november 2018.