Ragnar Arvidsson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ragnar Arvidsson
Født19. august 1934Rediger på Wikidata
VintrosaRediger på Wikidata
Død28. juni 2019Rediger på Wikidata (84 år)
ÖrebroRediger på Wikidata
Ektefelle Britt ArvidssonRediger på Wikidata
Utdannet ved Chalmers tekniska högskolaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ingeniør, musikkinstrumentmaker, musikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet SverigeRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerTidligmusikk, barokkmusikk
InstrumentBlokkfløyte

Ragnar Arvidsson (født 19. august 1934 i Vintrosa, Sverige, død 28. juni 2019 i Örebro, Sverige) var en svensk ingeniør, musiker og blokkfløytemaker. Han var en tid Sveriges eneste blokkfløytemaker og flere svenske fløytister har benyttet hans instrumenter.[1][2]

Ungdomsår[rediger | rediger kilde]

Arvidsson begynte å spille blokkfløyte tidlig i tenårene, men etter hvert gikk han over til klarinett.[3]

Ingeniør[rediger | rediger kilde]

I 1955 ble Arvidsson ansatt som ingeniør ved Ericsson-konsernet i Stockholm. Etter ett års arbeide fikk han permisjon for å videreutdanne seg ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg. Etter endt videreutdannelse ble han i Göteborg og arbeidet ved Ericsson i Mölndal. Han jobbet med utvikling av radarmottagere og transistorer. Etter hvert jobbet han med testutstyr til jagerflyet Saab 37 Viggen. Han var også med på å utvikle de første datamaskinene for Skandinaviska Enskilda Banken. Senere var han med på å utvikle kontrollsystemer for papirindustrien. I 1969 ble han gruppesjef for radaravdelingen ved Ericsson og steg i gradene til han var assisterende avdelingssjef på midten av åttitallet. I 1988 gikk han over til å bli teknisk spesialist på radarsignalbehandling.[3]

Musikkutøvelse og blokkfløytemakeri[rediger | rediger kilde]

Under tiden han tok etterutdannelse ved Chalmers i Göteborg spilte han klarinett i Akademiska kapellet, et symfoniorkester for studenter ved høyskolen. På midten av 60-tallet gikk han tilbake til blokkfløyte og utviklet en interesse for barokkmusikk. Han lot seg inspirere av den nederlandske fløytisten og musikkpedagogen Frans Brüggen og ble interessert i originalinstrumenter og hvilket lydbilde de hadde kontra moderne instrumenter. På slutten av syttitallet stiftet han Kungsstensemsamblet. Ensemblet var aktivt i rundt 15 år og besto av barokkobo, blokkfløyte, cello, cembalo, fiolin og vokalist. Hovedsakelig spilte de konserter i kirker på amatørbasis.[3] På begynnelsen av åttitallet investerte han i utstyr til å konstruere sine egne blokkfløyter, og i 1983 produserte han sin første spillbare fløyte. I 1986 dro han på studietur til Østerrike for å lære mer om konstruksjon av blokkfløyter.[1][3] Rundt 1990 solgte han sin første fløyte til profesjonell konsertbruk.[1] Den svenske fløytisten Kerstin Frödin tok sin avsluttende eksamen ved Kungliga Musikaliska akademien i Stockholm på et instrument bygget av Arvidsson i 1996[3] og har siden spilt på flere av hans instrumenter.[1][2] Andre fløytister som har brukt instrumenter laget av Arvidsson er Göran Månsson[2], Kim Persson[2][4] og Kristine West.[5]

Bygging av blokkfløyter ga aldri i seg selv nok inntekter til at Arvidsson kunne leve av det alene og han fortsatte å jobbe som ingeniør ved siden av inntil han kunne gå av med pensjon fra Ericsson.[1]

Instrumenter[rediger | rediger kilde]

Ved slutten av sin karriere hadde Arvidsson utviklet flere modeller for fløyter som han solgte.[6]

Han hadde en hovedserie med instrumenter basert på barokkinstrumenter fra Frans Brüggens samling i moderne barokkstemming A=415Hz.[7][8][9] Den besto av en sopran med smal boring og kort spalte for å oppnå et lydbilde som kan hevde seg i et ensemble.[7], en alt og voice flute med noe justering av boring for å oppnå lettere spill av de høye tonene[8][9]

Barokkalten kom også i to versjoner med moderne A=440 HZ-stemming,[10][11] en tilsvarende alt med barokkstemming[10] og en med noen modifikasjoner for å oppnå et høyere volum.[11]

Han utviklet også en tenorfløyte tilpasset moderne klassisk musikk. Lydbildet kan minne om noen renessanseinstrumenter, men grepene er moderne med klaffer og A=440 Hz-stemming.[12]

Han konstruerte også en modell han kalte Älvborgspipa (også stavet Elfsborgspipa).[13][4] Denne er ifølge Arvidsson selv en videreutvikling av gamle svenske folkelige fløyter med seks hull. Älvborgspipa har et ekstra fingerhull for høyre lillefinger, men ingen tommelhull. Den er ment for å spille folkemusikk, men med et litt større register og med lettere utførelse av tonene som er vanskeligst å få rene på seks hulls fløyter. Fløyta har beholdt det folkelige lydbildet.[14] Modellen ble laget i lønn stemt i A=440Hz og i diskant A med G#, alt G med F# tenor D med C#.[6][14]. Fløyta tar trolig navnet sitt fra en festning i Göteborgs skjærgård[15]

I tillegg utviklet han sin egen moderne modell, RA-fløyta. Den fikk renessansepreget lydbilde, men med moderne stemming og grep, og et større volum for å kunne passe til samspill med moderne instrumenter slik som piano.[16] Modellen ble bygget i buksbom og kom i sopran C5 og to altstemmer, en i G4 og en F4[16][6]

Arvidsson brukte linolje til preparering av instrumentene[3] og utviklet sin egen beis med henna som fargegiver.[1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Arvidssons yngre bror, Mats Arvidsson, er orgelbygger[3], og har bygget orgler for syv svenske kirker.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Ove Haugen (09.09.2011). «Förutsättning för ljuva klanger». Expressen. Besøkt 18.10.2020. 
  2. ^ a b c d Ragnar Arvidsson (18.02.2015). «Listen to the instruments». Besøkt 19.10.2020. 
  3. ^ a b c d e f g Hulthén, Agneta Lindblom (28. august 1997). «Ragnar blandar tekniken med musiken». Ericsson kontakten - Tidning för personal inom Ericssonkoncernen (12): 10–11. 
  4. ^ a b Kim Persson (20.05.2013). «Folkmusic on swedish folk flute!». Besøkt 19.10.2020. 
  5. ^ Björn G Stenberg (21.04.2016). «Kristine West kan sin flöjt». Upsala Nya Tidning. Besøkt 19.10.2020. 
  6. ^ a b c Ragnar Arvidsson (01.01.2015). «Prislista». Besøkt 19.10.2020. 
  7. ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Barock Sopran 415 Hz». Besøkt 20.10.2020. 
  8. ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Barock Alt 415 Hz». Besøkt 20.10.2020. 
  9. ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Voice Flute (in D) 415 Hz». Besøkt 20.10.2020. 
  10. ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Baroque Treble 440 Hz». Besøkt 20.10.2020. 
  11. ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Baroque Alto (Strong sound) 440 Hz». Besøkt 20.10.2020. 
  12. ^ Ragnar Arvidsson (09.01.2015). «Tenorflöjt MT 440 Hz». Besøkt 20.10.2020. 
  13. ^ «Gratis i Stockholm - gratis kultur och evenemang i Stockholm». www.gratisistockholm.nu (svensk). Besøkt 23. oktober 2020. 
  14. ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «Aelvborgspipa 440 Hz». Besøkt 19.10.2020. 
  15. ^ «Nya Älvsborg Fästning». I love Goteborg. Besøkt 19.10.2020. 
  16. ^ a b Ragnar Arvidsson (05.02.2015). «RA-flöjter 440 Hz». Besøkt 19.10.2020.