Raginpert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Raginpert
Født662Rediger på Wikidata
Død701Rediger på Wikidata
Far GodepertRediger på Wikidata
Barn Aripert IIRediger på Wikidata
Beskjeftigelse OverhodeRediger på Wikidata
Origo Gentis Langobardum
Den langobardiske jernkrone

Raginpert (Raghinpert, Reghinbert ) var konge i Det langobardiske kongerike en kort periode i 701. Han var sønn av den tidligere kongen Godepert (regjerte 661-662). Under et kupp eller opprør erobret han kongemakten og fikk avsatt den mindreårige og umyndige kong Liutpert.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[1] På Raginperts tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakum som hadde oppstått etter Vestromerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550. Det langobardiske riket i Italia varte fram til slutten av det 8. århundre.

Veien til makten[rediger | rediger kilde]

Raginpert tilhørte det bayerske dynastiet agilulfingerne. Han var sønn av kong Godepert som regjerte sammen med sin bror Perctarit fra 661 til 662, og han var hertug av Torino. Godepert ble drept av tronraneren Grimuald, mens Perctarit gjenerobret kongemakten da Grimuald døde i 671. Etter Perctarit (død 688) ble hans sønn Cunincpert konge, og etter ham sønnen Liutpert.

Raginpert var bare et barn da faren ble drept av Grimuald i 661, og han ble bragt i sikkerhet etter kuppet og oppdratt i hemmelighet. Grimuald hadde ikke brydd seg med å oppspore ham.[2]

Liutpert var mindreårig da faren Cunincpert døde i 700. Hertug Ansprand av Asti ble utnevnt til regent. Det oppsto strid om kongemakten etter Cunincperts død, og Ragimpert angrep Ansprand og hans allierte, hertug Rotarit av Bergamo tidlig i 701. Ragimpert vant med støtte fra sitt kjerneområde Neustria, og han avsatte kong Liutpert etter bare åtte måneders regjeringstid. Ragimpert døde allerede samme år som han ble konge, i 701. Han hadde innsatt sin sønn Aripert II som medkonge og denne overtok makten. Liutperts medspillere hertugene Ansprand og Rotarit handlet raskt og fikk Aripert II avsatt og fengslet. Liutpert ble på nytt innsatt som konge.

Aripert II klarte å rømme fra fengslet og fikk samlet sine styrker. Han beseiret Ansprand i Pavia og fikk Liutpert arrestert. Ansprand flyktet til Comacina, en øy i Comosjøen med en festning hvor også Liuperts far Cunincpert hadde søkt tilflukt under Alahis’ opprør i 688. Han slo også hertug Rotarit og fikk Liupert drept, angivelig druknet i et bad, i 702.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Cornelius Tacitus (1968). Agricola og Germania. Aschehoug & Co. 
  • Paulus Diaconus (1897). Langobardernes Historie (dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for historiske kildeskrifters oversættelse. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Liutpert 
Konge av langobardene
(701–701)
Etterfølger:
 Liutpert
Aripert II