Radovan Karadžić

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Radovan Karadžić
Født19. juni 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Petnjica (Den demokratiske føderasjonen Jugoslavia)
BeskjeftigelsePolitiker, lyriker, psykiater Rediger på Wikidata
Embete
  • President of Republika Srpska (1992–1996) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Sarajevo[5]
Columbia University College of Physicians and Surgeons
EktefelleLjiljana Zelen Karadžić
BarnSonja Karadžić-Jovičević
PartiDet serbiske demokratiske parti
Jugoslavias kommunistforbund
Nasjonalitet
6 oppføringer
Bosnia-Hercegovina
Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Republika Srpska
Serbia
Montenegro
Serbia og Montenegro
UtmerkelserOrder of the Republika Srpska
Mikhail Sholokhov International Award for Literature and Art
Signatur
Radovan Karadžićs signatur
Radovan Karadžić på Commons
Serbisk unggutt iført T-skjorte med bilder av de serbiske politikerne Radovan Karadžić og Ratko Mladić samt påskriften Српски хероји («serbiske helter»)

Radovan Karadžić (på serbisk kyrillisk: Радован Караџић; født 19. juni 1945 i Petnjica i Montenegro, den gangen en del av Jugoslavia) er en serbisk domfelt krigsforbryter som var leder for serberne i Bosnia-Hercegovina under Bosnia-krigen (1992–1995), president i den selvoppnevnte serbiske republikken fra 1992 til 1996 og grunnlegger av nasjonalistpartiet Det serbiske demokratiske parti (SDS).

I 1995 ble han siktet for krigsforbrytelser, etnisk rensning og forbrytelser mot menneskeheten av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, og det ble utstedt en internasjonal arrestordre på ham. Han blir holdt ansvarlig for Srebrenica-massakren og den langvarige beleiringen av Sarajevo (1992–1996) som kostet flere tusen mennesker livet.

Karadžić gikk under jorden i 1997 og ble arrestert i en buss i Beograd 18. juli 2008. Den 24. mars 2016 fant Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia Karadžić skyldig i folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Han ble dømt til 40 års fengsel. Tiltaltes forsvarer meldte etter domsavsigelse at dommen ville bli anket. I mars 2019 ble straffen skjerpet til livsvarig fengsel.

Tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Radovan Karadžić ble født i Petnjica nær Šavnik i Montenegro, den gangen en del av Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia (SFRY). Familien var en del av Serberklanen Drobnjaci. Faren hans, Vuko hadde vært medlem av tsjetnikene — hæren til det okkuperte Kongeriket Jugoslavias under andre verdenskrig. Han ble satt i fengsel av det påfølgende kommunistregimet, og satt der større deler av Radovans barndom. Karadžić flyttet til Sarajevo, Jugoslavia i 1960 for å studere psykiatri hos Sarajevo University School of Medicine. Han studerte nevrose, og depresjon hos Næstved sykehus i Danmark i 1970, og fortsatte studiene hos Columbia University i New York.[6] Etter at han dro tilbake til Jugoslavia, jobbet han på Koševo sykehus. Han har også skrevet nasjonalistiske dikt, inspirert av den serbiske skribenten Dobrica Ćosić, som oppmuntret ham til å gå inn i politikken.

Økonomiske forbrytelser[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av 1983 flyttet Karadžić til Beograd der han begynte å arbeide på et sykehus i Beograd-forstaden Vozdovac. Familien ville ikke flytte fra Sarajevo så Karadžić ukependlet. 1. november 1984 ble Karadžić arrestert og anklaget for at han skulle ha misbrukt sykehusets penger. Pengene ble brukt til bygging av et fritidshus i den bosniske byen Pale i nærheten av Sarajevo. Etter 11 måneder i fengsel slapp han ut på grunn av mangel på bevis.

Kort etter reiste også domstolen i Sarajevo en annen anklage mot Karadžić for misbruk av penger. Den 26. september 1985 ble han dømt til 3 års fengsel for underslag av statlige midler.[7]

Bosnia-krigen[rediger | rediger kilde]

I 1990 deltok han i grunnleggelsen av Det serbiske demokratiske parti (SDS).[8] I 1992 ble han valgt til president i den serbiske utbryterstaten Republika Srpska. Med støtte fra Serbia ledet Karadžić bosnisk-serbiske styrker i kampen mot bosnjaker og kroater i Bosnia-krigen fra 1992 til 1995.[8] De bosnisk-serbiske styrkene beleiret Sarajevo og fordrev bosnjaker og kroater fra sine hjem i det som er beskrevet som etnisk rensning.[8] I juli 1995 ble over 8000 bosnjaker drept i Srebrenica-massakren.[9] Som president var Karadžić øverstkommanderende for Republika Srpskas væpnede styrker.[10]

I juli 1995 utstedte Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia den første siktelsen mot ham for folkemord og andre forbrytelser begått i krigen.[11]

Før han gikk under jorden i 1997 fikk Karadžić ut 36 millioner tyske mark fra sentralbanken i Republika Srpska (ca. 144 millioner norske 1997-kroner[12]). Etter pågripelsen i 2008 risikerte han derfor i tillegg tiltale for bedrageri.[13]

Tiltale og rettssak om krigsforbrytelser[rediger | rediger kilde]

Karadžić i retten i Haag i 2016.

Karadžić ble anklaget for å ha gitt ordre om etnisk rensning av bosniske kroater og bosnjaker. I 1996 ble han ettersøkt av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.[14] Karadžić ble siktet for å stå bak Srebrenica-massakren, der over 8 000 muslimer ble drept. Srebrenica-massakren regnes som det største folkemordet i Europa etter andre verdenskrig.[15] Han ble også siktet for folkemord i løpet av den 43 måneder lange beleiringen av Sarajevo, som kostet 12 000 menneskeliv.[15]

Karadžić ble pågrepet 21. juli 2008 i Serbia av serbiske sikkerhetsstyrker.[16] Han levde da i en leilighet i den serbiske hovedstaden under navnet dr. Dragan David Dabić, en stjålet identitet. Han hadde anlagt stort skjegg, utgav seg for å være ekspert på alternativ medisin og livnærte seg blant annet gjennom salg av potensfremmende amuletter.[17] Den 30. juli 2008 ble han fløyet fra Serbia til Nederland, der han ble utlevert til krigsforbrytertribunalet i Haag. Karadžić ble satt i FNs krigsforbryterfengsel i Scheveningen i påvente av rettssaken mot ham.

Rettssaken ved Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia startet 26. oktober 2009.[18] Forhandlingene tok 498 dager og 11 500 beviser ble fremlagt for tribunalet. Tribunalet avhørte 586 vitner, hvorav 337 var innkalt av aktoratet, 248 av forsvarersiden og ett av tribunalet selv. Saken gjaldt elleve tiltalepunkter: to for delaktighet i folkemord, fem for forbrytelser mot menneskeheten og fire for brudd på krigens folkerett.[10] Sluttprosedyren endte i oktober 2014.

Den 24. mars 2016 falt det dom i saken.[19] Karadžić ble funnet skyldig i ti av tiltalepunktene som gjaldt folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, inkludert punktene som gjaldt folkemordet i Srebrenica og beleiringen av Sarajevo. Han ble frikjent på ett tiltalepunkt.[20][21] Det gjaldt det andre tiltalepunktet om folkemord, som omhandlet drap i andre kommuner, der tribunalet ikke fant tilstrekkelige bevis for å dømme ham.[22] Han fikk 40 års fengsel.[23] Dommen kunne påankes,[18] noe forsvareren sa ville bli gjort.[24] Dommen var ikke rettskraftig per mars 2016. Tiltaltes advokat sa at dommen ville bli anket,[25] og forsvarerne forventet at 30 dagers-fristen for å anke, ble forsøkt forlenget.[26] Også påtalemyndigheten anket. Etter ankebehandling avviste retten anken fra Karadžić, bortsett fra på ett punkt, og skjerpet i mars 2019 straffen til livsvarig fengsel.[27][28] Denne dommen var endelig og rettskraftig uten mulighet for videre anke.[29] Karadžić ba likevel domstolen om å vurdere straffeutmålingen og endre livstidsdommen.[30] Domstolen må ta stilling til om en slik anke skal tillates.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1990: Crna bajka (Svjetlost, Sarajevo)
  • 1992: Rat u Bosni: kako je počelo
  • 1994: Ima čuda, nema čuda
  • 2001: Od Ludog koplja do Crne bajke (Dobrica knjiga, Novi Sad)
  • 2004: Čudesna hronika noći (IGAM, Belgrade)
  • 2005: Pod levu sisu veka (Književna zajednica "Veljko Vidaković", Niš)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Radovan Karadzic, Munzinger IBA 00000020554, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 30055[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id karadzic-radovan[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ nyti.ms, besøkt 24. mars 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.taz.de[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Karadzic: Psychiatrist-turned 'Butcher of Bosnia'». CNN. 22. juli 2008. Besøkt 23. juli 2008. 
  7. ^ «Radovan Karadzic pågrepet». BETA. 22. juli 2008. Arkivert fra originalen 23. juli 2008. Besøkt 22. juli 2008. 
  8. ^ a b c «Radovan Karadzic: Former Bosnian Serb leader», BBC News, 23. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
  9. ^ «Radovan Karadžić faces verdicts in war crimes trial at The Hague», The Guardian, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
  10. ^ a b Case information sheet, Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.
  11. ^ «Timeline of the Karadžić case», Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Lest 24. mars 2016.
  12. ^ Gjennomsnittlig vekslingskurs mellom DM og NOK i 1997 var 4,08363
  13. ^ «Gemyttlig tone venter Karadzic». www.siste.no. Besøkt 24. mars 2016. [død lenke]
  14. ^ «Trial Chamber issues international arrest warrants against Karadzic and Mladic and rebukes Federal Republic of Yugoslavia and Republika Srpska for failing to arrest them», Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia. Lest 24. mars 2016.
  15. ^ a b «Radovan Karadzic pågrepet». Aftenposten. 21. juli 2008. Besøkt 22. juli 2008. 
  16. ^ «Radovan Karadzic tatt i Serbia», Dagbladet, 21. juli 2008.
  17. ^ «Alternativ krigsforbryter-medisin på Karadzics hjemmeside». VG. Besøkt 24. mars 2016. 
  18. ^ a b «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 24. mars 2016. 
  19. ^ «Tribunal convicts Radovan Karadžić for crimes in Bosnia and Herzegovina», Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
  20. ^ «Tribunal convicts Radovan Karadžić for crimes in Bosnia and Herzegovina» (PDF) (engelsk). ICTY. 24. mars 2016. Besøkt 24. mars 2016. 
  21. ^ «Karadzic dømt til 40 års fengsel for folkemord», NRK, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
  22. ^ «Karadzic skyldig i folkemordet i Scebrenica - 40 års fengsel», Aftenposten, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
  23. ^ «Karadzic jailed for Bosnian genocide», BBC News, 24. mars 2016. Lest 24. mars 2016.
  24. ^ NRK. «Karadzic får dom». NRK. Besøkt 31. mars 2016. 
  25. ^ NRK. «Karadzic får dom». NRK. Besøkt 31. mars 2016. 
  26. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2016. Besøkt 31. mars 2016. 
  27. ^ «Radovan Karadžić war crimes sentence increased to life in prison». The Guardian (engelsk). 20. mars 2019. ISSN 0261-3077. Besøkt 20. mars 2019. 
  28. ^ «Karadzic war crimes sentence raised to life». BBC News (engelsk). 20. mars 2019. Besøkt 20. mars 2019. 
  29. ^ «Karadzic må sone resten av livet i fengsel for krigsforbrytelser». Aftenposten. Besøkt 20. mars 2019. 
  30. ^ «Karadzic ber domstol endre livstidsdom». www.abcnyheter.no (norsk). 28. mars 2019. Besøkt 28. mars 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Radovan_Karadžić&oldid=22928167»