RS 14 «Stavanger»
| RS 14 «Stavanger» | |||
|---|---|---|---|
 «Stavanger» ved Jarlsø i Tønsberg, 2002. | |||
| Generell info | |||
| Status | Museumsfartøy | ||
| Klasse | Eldre klasse | ||
| Verft | Colin Archer | ||
| Konstruktør | Colin Archer | ||
| Byggeår | 1901 | ||
| Oppkalt etter | Stavanger | ||
| Finansiering | Finansiert i hovedsak av Redningsselskapets reservefond. | ||
| Fartøyets egenskaper[a] | |||
| Lengde | 47 fot | ||
| Bredde | 4,65 m | ||
| Seilareal | 110 kvm | ||
| Statistikk | |||
| Satt inn i tjeneste | 1901 | ||
| Tatt ut av tjeneste | 1938 | ||
| Menneskeliv berget | 53 | ||
| Fartøy assistert | 3010 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
RS 14 «Stavanger» er en redningsskøyte (RS) som ble bygget og konstruert av Colin Archer i 1901, som den 14. i serien på 36 av redningsskøytene kun med seil som fremdriftsmiddel. «Stavanger» er bygget etter Archer redningsskøyteversjon tegning nr. 2 kalt Svolvær-typen etter RS 12 «Svolvær» som var den første av denne serien. «Stavanger» fikk mange forbedringer fra de foregående skøytene, bl.a. større jernkjøl, selvlensende cockpit og en mer praktisk innredning. Denne innredningsløsningen ble videreført på alle de senere skøytene og noen av de eldre ombygd.
«Stavanger» tjente Redningsselskapet i 37 år, fram til 1938, hele tiden kun med seil og en av de siste i tjeneste uten motor. Vinteren 1938/39 var den reservefartøy og i 1939 ble den lagt ut for salg.
I 2018 ble RS 14 «Stavanger» forsidemotiv på 500-kronersseddelen i den nye seddelserien som ble innført fra 2017.[1]
Historie som redningsskøyte[rediger | rediger kilde]
«Stavanger» ble stasjonert i Titran på Frøya på Nordvestlandet utenfor Kristiansund i etterkant av at 140 fiskere døde i løpet av ett døgn i et forferdelig uvær som har blitt kalt Titran-ulykken.[2] Tragedien inntraff natt til 14. oktober 1899 som en følge av et uvær som kom overraskende på fiskerne mens de var ute på fiskebanken. Stormen var varslet, men varselet var bare kjent på større steder som hadde telegraf eller telefon. Samme døgnet skjedde også Røværulykken med 30 omkomne.
I 1928 fikk «Stavanger» radiomottaker som en av de første skøytene. Det var flere 10-år før det ble vanlig med radio i de tusen hjem. Den kunne da ta imot værvarsler og heiste stormsignaler for å varsle fiskerne i havnen slik at de ikke dro ut når uvær eller storm var i anmarsj. Var RS ute på feltet, seilte de rundt og ba fiskerne komme seg til land i god til.
«Stavanger» hadde også stasjon på de andre fiskeværene i området opp til Halten fyr og Stokksund.
Totalt assisterte «Stavanger» 3010 båter og skip, mange fra totalforlis. 53 mann er ført opp som reddet fra den sikre død, men mange flere hadde omkommet hadde de ikke fått assistanse på et tidlig tidspunkt. I tillegg ble mange innslept under vanlige forhold som ren service til slitne fiskere; RS hadde jo ikke annet å gjøre siden de var med ut på fiskefeltet hver dag.
Lystbåt[rediger | rediger kilde]
I 1939 ble «Stavanger» kjøpt av tannlege Jul. (Julius) Nielsen i Oslo for bruk til langturseiling. Jul. Nielsen var allerede erfaren seiler med turer over Nordsjøen, men ville nå på lengre turer. I 1949 seilte han og sin nye kjæreste Lillerut Bryn Hemsen til Karibien som en av de første norske lystbåtene dit. I 1958 gikk turen til Middelhavet hvor dessverre Jul. Nielsen omkom i et forlis som mannskap på en engelsk lystbåt. Lillerut beholdt skøyta ble en legende som kvinnelig skipper på en så stor båt. Sønnen Jeppe jul Nielsen overtok båten og dro også på langturer, bl.a. også til Karibien i 1987.
Museumsfartøy på land[rediger | rediger kilde]
I 1997 ønsket Redningsselskapet og etablere et RS-museum med en redningsskøyte i hus som et referanseeksemplar for selskapets tidlige historie. «Stavanger» var i svært original stand med endringer kun der motoren var, satt inn av Jul. Nielsen i 1946. Skøyta var i god stand og motoren ble tatt ut og båten helt tilbakeført som seilende RS. Dette ble utført med støtte fra riksantikvaren av brødrene Raahauge som da drev Moen slipp og båtbyggeri i Risør.
Redningsselskapets museumsplaner viste seg vanskelig å få realisert, både med lokalisering og finansiering. I mellomtiden fra 2002 til 2009 ble skøyta seilt av redningsselskapet på korte sommertokt med Johan Petersen som skipper for å vise en seilende RS uten motor. I 2009 ble det laget film av NRK da båten ble seilt fra Lofoten til Norsk Maritimt Museum på Bygdøy da planen da var å ha båten på museum der. Høsten 2011 ble båten løftet på land på Bygdøy for kontrollert uttørking som forberedelse til å settes i hus, men i 2015 ga Redningsselskapet opp planene og skøyta gitt tilbake til Jeppe Jul Nielsen i Risør.
I 2018 ble båten overdratt til Stiftelsen Tollerodden i Larvik med plan om å etablere et Colin Archer-senter der Archer hadde sitt båtbyggeri. I 2019 ble båten fraktet til Tollerodden og satt i telt mens CA-senteret planlegges og bygges.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Om redningsskøyta RS 14 «Stavanger» Norges Bank
- ^ «Frygtelig Ulykke. Antagelig 100 mennesker omkommet.». Aalesunds Handels- og Søfartstidende. 18.10.1899.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Bjørn Foss: Fra seil til vannjet. Norsk maritimt forlag 2002. ISBN 82-90319-34-7
- «Siste reis for ramsalt dame» av Karen Muri, VG Helg (bilag til papiravisen VG), 2009, s. 62
- Jeppe Jul Nielsen & James Ronald Archer & Stiftelsen Tollerodden: Colin Archer. Den verdenskjente båtkonstruktøren på Tollerodden. Ringpermhefte på 75 sider. 2019 Stiftelsen Tollerodden eget forlag.
- Stiftelsen Tollerodden: Colin Archer-senteret "For fulle seil". Ringpermhefte 26 sider. 2020. Stiftelsen Tollerodden eget forlag.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «RS 14 «Stavanger»». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Jeppe Jul Nielsen:RS 14 "Stavanger" historie
- Stiftelsen Tollerodden, Colin Archers barndomshjem: https://www.tollerodden.no