RAD

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Barn trenger følsomme og trygge omsorgspersoner for å utvikle seg som en sunn voksen. RTF (RAD) oppstår ofte når det er manglende tilknyting til primære omsorgspersoner i barndom.

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse (RTF), (engelsk: RAD) er diagnosen for alvorlig og relativt sjelden relasjonsforstyrrelse som kan ramme barn. RAD er karakterisert ved markert forstyrret og avvikende sosial samhandling i de fleste sammenhenger. Forstyrrelsen kan ta form i mangel på å innlede eller respondere i sosial samhandling på en hensiktsmessig måte, kjent som «hemmet» form — eller som asosial fremferd ved å knyte nære bånd til fremmede («uhemmet» form).

RAD kan tilsi at et individ danner for tette relasjoner til personer og tar seg nær av alt en person man har dannet slike relasjoner til gjør. Det kan være at individet tror at en person mener: «jeg gidder ikke være med deg fordi jeg hater deg og du er en irriterende person», når noen sier: «vi kan ikke være sammen i dag fordi jeg er syk».

Årsak[rediger | rediger kilde]

Reaktiv tilknytningsforstyrrelse kan skyldes manglende evne til å danne normale tilknytninger til primære omsorgspersoner i tidlig barndom og er ofte en årsak av miljøet barnet er voksen opp i. Barnet kan være oppvokst i et miljø som ikke har ivaretatt barnets grunnleggende behov, som:[1]

  • sikkerhet
  • beskyttelse
  • gode relasjoner med andre
  • kosthold og ernæring
  • søvn
  • manglende smerte

Forstyrrelsen kan skyldes dyptgripende tidligere erfaringer med avvisning, misbruk, brå separasjon fra omsorgspersoner i alderen 6 måneder til 3 år, hyppig utskfting av omsorgspersoner eller manglende respons fra omsorgspersoner på kommunikasjon fra barnet. [2] RTF er differensiert fra gjennomgripende utviklingsforstyrrelse eller sen utvikling og fra mulige komorbid forhold som mental retardasjon, som alle kan påvirke sosial atferd. Kriteriet for diagnosen reaktiv tilknytning lidelse er forskjellig fra kriteriene brukt i evalueringer eller kategorisering av et feste som vag eller disorganisert tilknytning.

Miljø[rediger | rediger kilde]

Andre miljøer som kan påvirke et barn til å få reaktiv tilknytningsforstyrrelse, er:

  • Foresatte uten foreldreferdigheter (de var ikke forberedt eller ikke selvsikker nok. De vet ikke hva de skal gjøre, gjør lite eller ingen innsats for å bli bedre eller lære mer om foreldrerollen. De holder seg bare til det de vet).
  • Foresatte som ikke uttrykker følelser (når ikke foresatte uttrykker følelsene sine, vil barnet ta etter og heller ikke uttrykke egne følelser. Ingen har lært opp barnet til hvordan de skal uttrykke følelser. På en annen side kan det være at de eller den foresatte tidligere har gått gjennom noe traumatisk som har gjort at de har stengt av følelsene. Resultatet er at de/den foresattes selv ikke vet hvordan å vise omtanke eller uttrykke føleleser.
  • Fysisk eller psykisk vold (seksuelle overgrep, trakassering, vold)
  • Foreldreløse barn (å ofte flytte eller vokse opp i barnehjem kan ende med at de tror at ingen bryr seg om dem eller tar vare på deres behov. Det fører til en følelse at å bli forlatt og usikkerhet.)

Tegn og symptomer[rediger | rediger kilde]

Barnelege er ofte de første som får mistanke om reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Forstyrrelsen kan variere i henhold til barnets utvikling og aldre. Spedbarn fra 18-24 måneder kan være et mulig funn i samsvar med underernæring eller dehydrering, i det veksthormonnivået kan være normalt eller forhøyet.[3]

Kjernefunksjonen tilsier en upassende sosial relasjon i barnet. Dette kan manifestere seg på tre måter:[4]

  1. En ubetinget eller overdrevet forsøk på å motta trøst fra tilgjengelige vokste (inkludert fremmede). Eldre barn og unge kan forsøke å motta trøst fra jevnaldrende. Ofte kan dette vises som en fornektelse på trøst.
  2. Ekstrem motvilje til å akseptere kjærlighet, selv fra kjente (kan gjelde spesifikt når de er bekymret).
  3. Handling som ellers er klassifisert som atferdsforstyrrelse, som lemleste dyr, skade søsken, skade andre i familien eller bare med selvskading.

I det RTF oppstår i fornærmende behandling, vil ikke diagnoser på det grunnlaget kunne stilles alene siden barn i noen tilfeller kan klare å danne stabile tilknytninger og sosiale forhold på tross av misbruk og omsorgssvikt.[5] Navnet på forstyrrelsen poengterer problemer med tilknytning til andre, men kriteriene til forstyrrelsen innebærer symptomer som det å ikke trives, manglende sosial utvikling, apati og et utbrudd før fylte 8 måneder.[6]

Vurderingsverktøy[rediger | rediger kilde]

Foreløpig finnes det ikke noen diagnostisk protokoll for reaktiv tilknytningsforstyrrelse. Mye av tilakene rettes mot forskning og diagnose. Nyere forskning brukte DAI som er utviklet av Smyke og Zeanah (1999). DAI er et semistrukturert intervju designet for å bli vurdert av klinikere til omsorgspersoner. DAI inneholder 12 artikler, som:

  • "Å ha en diskriminert, foretrukket voksen"
  • "Søker trøst når de er i nød"
  • "Svare med trøst når de får et tilbud"
  • "Sosial og emosjonell gjensidighet"
  • "Emosjonell regulering"
  • "Sjekke tilbake etter å ha våget seg vekk fra omsorgsperson"
  • "Tlbakeholdenhet med fremmede voksne"
  • "Vlje til å gå med relative fremmede"
  • "Selvskadende oppførsel"
  • "Overdreven klamring"
  • "Årvåkenhet/hyperoverensstemmelse"
  • "Reversering av rolle"

Metoden er designet til å ikke bare fange opp symptomer på RTF, men foreslå nye alternativer til kategorier av tilknytningsforstyrrelser.

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Termen er brukt i både World Health Organization's International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems (ICD-10)[7] og i DSM-IV-TR, den reviderte fjerde utgave av American Psychiatric Association's Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM).[8] I ICD-10 kalles inhibited form RAD, og disinhibited form kalles "uhemmet tilknytningsforstyrrelse". I DSM kalles begge former for RAD (RTF).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Reaktiv tilknytningsforstyrrelse, utforsk sinnet. utforsksinnet.no. 27. mai, 2018
  2. ^ Prior & Glaser (2006), s. 218–219.
  3. ^ Sadock, BJ; Sadock VA (2004). Kaplan & Sadock's Concise Textbook of Clinical Psychiatry. Philadelphia: Lippincott Williams and Wilkins. s. 570–72. ISBN 978-0-7817-5033-2.
  4. ^ Chaffin et al. (2006), s. 80. The APSAC Taskforce Report
  5. ^ Rutter M (2002). "Nature, nurture, and development: from evangelism through science toward policy and practice". Child Dev. 73 (1): 1–21. doi:10.1111/1467-8624.00388. PMID 14717240.
  6. ^ RICHTERS, MARGOT MOSER; VOLKMAR, FRED R. (1 March 1994). "Reactive Attachment Disorder of Infancy or Early Childhood". Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 33 (3): 328–332. CiteSeerX 10.1.1.527.9988. doi:10.1097/00004583-199403000-00005. PMID 7513324.
  7. ^ World Health Organisation (1992) International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, Tenth Revision (ICD-10). Geneva: World health Organization.
  8. ^ DSM-IV-TR (2000) American Psychiatric Association DSM-IV & DSM-IV-TR: Reactive Attachment Disorder. Arkivert 18. april 2008 hos Wayback Machine. Behavenet. Retrieved on 2008-03-03.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • American Psychiatric Association (1994). DSM-IV-TR: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders. 4th edition. Text Revision Washington, DC: American Psychiatric Association. ISBN 0890420254
  • Bowlby J [1969] (1997). Attachment and Loss: Attachment Vol 1 (Attachment and Loss). Pimlico; New Ed edition ISBN 0712674713
  • Bowlby J (1973). Attachment and Loss: Separation – Anxiety and Anger v. 2 (International Psycho-Analysis Library). London: Hogarth Press. ISBN 0701203013
  • Bowlby J (1980). Attachment and Loss: Loss – Sadness and Depression v. 3 (International Psycho-Analysis Library). London: Hogarth Press. ISBN 0701203501
  • Chaffin M, Hanson R, Saunders BE; m.fl. (2006). «Report of the APSAC task force on attachment therapy, reactive attachment disorder, and attachment problems». Child Maltreat. 11 (1): 76–89. PMID 16382093. doi:10.1177/1077559505283699. 
  • Mercer J (2006). Understanding Attachment: Parenting, child care and emotional development. Westport, CT: Praeger. ISBN 0275982173
  • Prior V, Glaser D (2006). Understanding Attachment and Attachment Disorders. Theory, Evidence and Practice. Child and Adolescent Mental Health series, RCPRTU, Jessica Kingsley Publishers. ISBN 978-1-84310-245-8 (pbk)