Rødfuru

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rødfuru
Rødfuru i Minnesota
Rødfuru i Minnesota
Vitenskapelig(e)
navn
:
Pinus resinosa
Aiton
Norsk(e) navn: rødfuru
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Planteriket
Divisjon: Karplanter
Klasse: Nakenfrøede planter
Orden: Bartrær
Familie: Furufamilien
Slekt: Pinus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for rødfuru

Rødfuru (vitenskapelig navn Pinus resinosa) er en nordamerikansk art i furufamilien. Arten vokser i en ganske smal sone rundt De store sjøer og St. Lawrence-elva i østlige Nord-Amerika.

Den blir opptil 37 m høy med en stammediameter på 150 cm. Stammen er rett, og krona er smal og avrundet. Barken er lyst rødbrun med furer som deler den i uregelmessige plater. Nålene sitter parvis og er mørkegrønne og 10–15 cm lange. De knekker tvert av hvis de bøyes. Konglene er eggformede og 3,5–6 cm lange.[1][2][3][4]

Utbredelsen strekker seg fra Cape Breton, Nova Scotia, Prince Edward Island, New Brunswick, sørlige Québec og Maine, vestover til sentrale Ontario og sørøstlige Manitoba, sørover til sørøstlige Minnesota og østover til Wisconsin, Michigan, sørlige Ontario, nordlige Pennsylvania, nordlige New Jersey, Connecticut og Massachusetts. Spredte bestander finnes i nordlige Illinois, østlige Vest-Virginia og Newfoundland.[3]

Rødfuru vokser i rene bestander eller danner skog sammen med banksfuru og weymouthfuru. Det meste av utbredelsesområdet har vært dekket av is under istidene i sein pleistocen. På tørr, grovkornet jord vokser den sammen med banksfuru, amerikaosp, Populus grandidentata og buskformede eikearter. På finsand eller siltig sand kommer også weymouthfuru, rødlønn, romhegg, rødeik, kviteik, balsamgran og svartgran til.[3]

På sandig silt eller silt vokser rødfuru sammen med sukkerlønn, weymouthfuru, svartlind, rødlønn, balsamgran, papirbjørk, gulbjørk, amerikabøk, rødeik, canadahemlokk, kvitgran, kvitask, rødgran, østamerikansk tuja og virginiahumlebøk. Vanlige busker i undervegetasjonen er bærlyng, Comptonia peregrina, melbær, amerikahassel, nebbhassel, stripelønn, Diervilla lonicera, Lonicera canadensis, søtmispel, arter i bjørnebærslekta og spirea.[3]

Rødfuru har stor økonomisk betydning og er mye plantet i nordlige USA og Canada. Trevirket brukes til trelast, papirmasse og fyringsved. Treslaget brukes også til juletre og som leplante. Striper med rødfuru plantes i åkre for å redusere vinderosjon, langs veger for å bremse snø og på sanddyner for å stoppe sandflukt.[3]

Rødfuru er Minnesotas delstatstre.[2]

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 171. ISBN 82-10-01282-7. 
  2. ^ a b «Pinus resinosa». Flora of North America. Besøkt 28. desember 2015. 
  3. ^ a b c d e P. Rudolf. «Red Pine». Silvics of North America. Besøkt 28. desember 2015. 
  4. ^ «Pinus resinosa». The Gymnosperm Database. Besøkt 28. desember 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]