Hopp til innhold

Rødbrølape

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rødbrølape
Nomenklatur
Alouatta seniculus
(Linnaeus, 1766)
Populærnavn
Rødbrøleape
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenPrimater
FamilieAtelidae
SlektAlouatta
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Rødbrølape (Alouatta seniculus) er en den største brølape-arten av de ni som finnes. Den uler og brøler så høyt at lyden bærer mer enn 2 km gjennom skogen. Brølene varsler andre rødbrøleaper om troppens nærvær eller om fare. Rødbrøleapen lever vanligvis i flokker med en hann og 3-4 hunner. Hannen er mye tyngre enn hunnen. Når en rival lykkes i å jage en hann fra flokken hans, dreper han iblant denne hannens unger slik at hunnen kommer raskt i brunst igjen.

Rødbrølapen er utbredt i det nordvestlige Sør-Amerika, og lever som kjent i flokk. Den blir opptil 51–63 cm i lengde og ca 7–9 kg. Selve halen kan bli opptil hele 55–68 cm.

Livet i tretoppene

[rediger | rediger kilde]

Som andre brølaper er rødbrølapen svært godt tilpasset et liv i trærne. Gripehalen er hårløs på undersiden nær tuppen slik at den får godt grep om greiner, og fungerer som et femte lem. Gripehalen er så kraftig at den tåler hele kroppsvekten. Klatreevnen gir rødbrølapen tilgang til mange forskjellige blader og frukter. Den må spise opptil 1 kg daglig av denne kosten, som er fattig på kalorier, og den hviler tre firedeler av dagen for å spare energi.

De er vegetarianere, og også den eneste aperasen i Sentral-Amerika som spiser store mengder blader, som er høyt oppe på listen med yndlingsmat hos dem. Da disse bladene kan være ganske vanskelig å fordøye, pluss at de ikke gir like mye energi, bruker rødbrølapen en stor del av hverdagen på å slappe av og sove. I dietten til rødbrølapen består mellom 50 – 70 % av blader. For å klare å fordøye disse bladene og denne typen mat har rødbrølapen svært store spyttkjertler som hjelper dem å bryte ned bladets tanniner ved å binde polymerer før maten når magesekken.

Når det er tilgjengelig består også dietten mye av frukt, og kan være opptil 50% av kostholdet om det lar seg gjøre. Det er som oftest blader og frukt fra ficustrær som de liker aller best. I tørketider kan de også spise blant annet blomster. Vann får de som oftest fra maten de spiser, men når det er regntid, drikker de fra hule trestammer og drikker ofte fra frukten ananas

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]