Hopp til innhold

Régis Debray

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Régis Debray
FødtJules Régis Debray
2. sep. 1940[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (84 år)
Paris, Frankrike
BeskjeftigelseFilosof, politiker, journalist
Embete
  • Master of Requests of the Conseil d'État (1985–1992)
  • president (Institut européen en sciences des religions, 2002–2004) Rediger på Wikidata
Utdannet vedÉcole normale supérieure
Lycée Louis-le-Grand
Université Panthéon-Sorbonne (–1993) (studieretning: filosofi, doktorgradsveileder: François Dagognet, akademisk grad: Doktorgrad)[5]
Faculté des lettres de Paris
Doktorgrads-
veileder
François Dagognet[5]
FarGeorges Debray
MorJanine Alexandre-Debray
BarnLaurence Debray
NasjonalitetFrankrike
Medlem avComité Laïcité République[6]
Académie Goncourt (20112015)
Stasi Commission
Utmerkelser
15 oppføringer
Concours général (1960)
Prix Femina (1977)
Joseph-Kessel Prize (1993)
Prix Décembre (1996)
Prix Aujourd'hui (1996)
Prix spiritualités d'aujourd'hui (2002)
Prix Combourg-Chateaubriand (2003)
Prix François-Mauriac de la région Aquitaine (2004)
Æresdoktor ved Université Bordeaux Montaigne (2005)[7]
Q131140115 (2008)[8]
Manès-Sperber-Preis (2013)
Prix Montaigne de Bordeaux (2015)
Roger Caillois Prix (2016)
Q123371494 (2016) (sammen med: Didier Leschi)[9]
Grand prix de littérature de l'Académie française (2019)

Jules Régis Debray (født 2. september 1940 i Paris) er en fransk filosof, journalist og tidligere politiker. Han er kjent for sine teorier innen mediologi og for sine samarbeid med Che Guevara i Bolivia i 1967 og Salvador Allende i Chile tidlig på 1970-tallet. Han returnerte til Frankrike i 1973 og arbeidet senere for den franske regjeringen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Drama i Bolivia

[rediger | rediger kilde]

I 1973 var Debray involvert i et forsøk på å kidnappe og straffeforfølge den etterlyste naziforbryteren Klaus Barbie, kjent som «slakteren fra Lyon», som hadde etablert seg i Bolivia. Operasjonen involverte både Che Guevara, nazijegeren Serge Klarsfeld, den bolivianske journalisten Gustavo Sanchez og Chiles president Salvador Allende. Planen mislyktes på grunn av kuppet mot Allende i 1973.[10] [11]

Che Guevara ble henrettet og Debray ble dømt til 30 års fengsel. Han benyttet fengselstiden til studier av de klassiske verkene i filosofi, historie og skjønnlitteratur. Han ble løslatt i 1971. [12]

Politiker

[rediger | rediger kilde]

I årene 1981–1992 var han utenrikspolitisk rådgiver for Frankrikes president François Mitterrand. [13] [14]

Debray markerte seg som en skarp motstander av NATO-bombingen under Kosovokrigen.[15] Han er kjent som en kritiker av USAs innflytelse i verden.

Notable verker

[rediger | rediger kilde]

Boken Le Scribe (norsk: Penneknekten) fra 1980 er en studie av de intellektuelles politiske rolle, kritikk av en dogmatisk marxisme og av den såkalt reelt eksisterende sosialismen i Øst-Europa.[16]

Boken Loués soient nos seigneurs (norsk: Lovet være våre herrer) er en selvbiografisk redegjørelse for Debrays politiske engasjement, først i Latin-Amerika og senere i hjemlandet Frankrike. Her beskriver han forholdet til sine tre mentorer Louis Althusser, Fidel Castro og François Mitterrand. Boken er et oppgjør med revolusjonsromantikk og forestillingen om at den cubanske revolusjon uten videre kunne eksporteres til hele Latin-Amerika.[17]

I boken Le Noeveau Pouvoir (norsk: Den nye makten) varslet Debray en strøm av protestanter på vei inn i Frankrike de kommende årene. Dette, mener han, vil forandre det franske, politiske land­skapet. Debray understreker at det i og for seg ikke er det ­religiøse aspektet han snakker om, men om hvordan den ­protestantiske holdningen sannsynligvis vil forandre kulturen og sam­funnet.[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, oppført som Regis Debray, Munzinger IBA 00000011817, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ AlKindi, oppført som Jules Régis Debray, Diamond Catalog ID for persons and organisations 30091[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id debray-regis, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0213535, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Système universitaire de documentation, SUDOC-katalog-ID 041495632[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Le Monde, Le Monde ID archives/article/1991/02/13/creation-d-un-comite-laicite-republique_4013763_1819218.html[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.u-bordeaux-montaigne.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.lalettredulibraire.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Académie des sciences morales et politiques, «Prix Henri Texier I», verkets språk fransk, utgitt 20. november 2018, besøkt 8. november 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Schipani, Andrés (10. september 2008). «In pursuit of Bolivia's secret Nazi». The Guardian. Besøkt 10. mars 2019. 
  11. ^ Løchstøer, Cathrine (9. mai 1987). «"Slakteren" angret ikke». Aftenposten. 
  12. ^ Vogt, Johan (4. januar 1984). «Våre bilder av vår samtid» (PDF). Aftenposten. Besøkt 10. mars 2019. «Debray ble dømt til 30 års fengsel. Han ble frigitt i 1971, og vendte en tid senere tilbake til Paris.» 
  13. ^ Holte, Elisabeth (17. desember 1984). «Mitterrand maner til øket enhet i vest». Aftenposten. 
  14. ^ «Det gamle Europa svarer Rumsfeld». Morgenbladet. 14. mars 2003. 
  15. ^ Gravdal, Tove (13. april 1999). «Heftig fransk debatt». Aftenposten. 
  16. ^ Vogt, Johan (4. januar 1984). «Våre bilder av vår samtid» (PDF). Aftenposten. Besøkt 10. mars 2019. «Hans bok «Le Scribe» (Penneknekten), utgitt i 1980, er en studie over de intellektuelles politiske rolle, kritikk av en dogmatisk marxisme og av den såkalte «reale sosialisme» i øst-statene.» 
  17. ^ Gleichmann, Gabi (11. august 1996). «Storverk om Cuba: Castro på nært hold bøker utenfra». Aftenposten. 
  18. ^ Aune, Olav Egil (2. oktober 2017). «Sekulær katolisisme byttes ut». Vårt Land. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]