Quintus Fulvius Flaccus
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Quintus Fulvius Flaccus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. århundre f.Kr. | ||
| Død | Antagelig 3. århundre f.Kr. | ||
| Far | Marcus Fulvius Flaccus |
||
| Barn | Quintus Fulvius Flaccus, Lucius Manlius Acidinus Fulvianus, Gaius Fulvius Flaccus |
||
| Beskjeftigelse | Ancient Roman politician, Ancient Roman military personnel |
||
| Nasjonalitet | Romerriket |
||
Quintus Fulvius Flaccus (død ca 205 f.Kr.), sønn av den første Marcus Fulvius Flaccus, var romersk konsul i 237 f.Kr. da han kjempet mot gallerne i det nordlige Italia. Han var censor i 231, konsul igjen i 224 da han nedkjempet boii. Han var praetor i 215 og 214, og magister equitum i 213.
I 212 ble han igjen konsul og kjempet i den andre punerkrig. Han ble beseiret av Hannibal i det første slaget ved Capua, vant så en seier over Hanno den store, erobret leiren hans ved Beneventum og erobret så Capua i 211 mens han tjente som prokonsul. I sin fjerde periode som konsul (209) tok han tilbake Lucania og Bruttium. Han motsatte seg den afrikanske ekspedisjonen til Scipio Africanus i 205 og døde kort tid etterpå.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Friedrich Münzer: Fulvius 59). In: Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft. Band 7: Fornax – Helikeia. 1. Halbband. (RE VII, 1) Stuttgart: J. B. Metzlersche Verlagsbuchhandlung, 1910, Sp. 243–246