Quintus Fulvius Flaccus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Quintus Fulvius Flaccus
Født3. århundre f.Kr.
Død3. århundre f.Kr.
Far Marcus Fulvius Flaccus
Barn Quintus Fulvius Flaccus, Lucius Manlius Acidinus Fulvianus, Gaius Fulvius Flaccus
Beskjeftigelse Politiker, militær
Nasjonalitet Romerriket

Quintus Fulvius Flaccus (død ca 205 f.Kr.), sønn av den første Marcus Fulvius Flaccus, var romersk konsul i 237 f.Kr. da han kjempet mot gallerne i det nordlige Italia. Han var censor i 231, konsul igjen i 224 da han nedkjempet boii. Han var praetor i 215 og 214, og magister equitum i 213.

I 212 ble han igjen konsul og kjempet i den andre punerkrig. Han ble beseiret av Hannibal i det første slaget ved Capua, vant så en seier over Hanno den store, erobret leiren hans ved Beneventum og erobret så Capua i 211 mens han tjente som prokonsul. I sin fjerde periode som konsul (209) tok han tilbake Lucania og Bruttium. Han motsatte seg den afrikanske ekspedisjonen til Scipio Africanus i 205 og døde kort tid etterpå.