Quintus Aurelius Symmachus
| Quintus Aurelius Symmachus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Quintus Aurelius Symmachus 345[1][2][3][4]  Roma | ||
| Død | 402[5][1][2][3] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Rusticiana | ||
| Far | Lucius Aurelius Avianius Symmachus | ||
| Barn | Quintus Fabius Memmius Symmachus Galla | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Quintus Aurelius Symmachus (født ca. 340, død ca. 402) var den kulturelle og prominente sønnen av en prominent far, Lucius Aurelius Avianius Symmachus, i den patrisisk gens (klan) Aurelia, som hadde posisjonen som prokonsul av Afrika i 373, urbanprefekt av Roma i 384 og 385, og konsul i 391. Aurelius var en representant for den tradisjonelle cursus honorum og han var en hedning på en tid da senatoraristokratiet stadig hurtigere konverterte til kristendommen.
Toleranse for hedensk kult[rediger | rediger kilde]
I 382 da keiser Gratian, en kristen, ga ordre om Seiersalteret skulle fjernes fra Curia, det romerske senatorhuset i Forum. Aurelius Symmachus ledet en protestdelegasjon som keiseren nektet å motta. To år senere ble Gratian snikmyrdet i Lugdunum, og Aurelius, nå prefekt av Roma, fornyet appellen til Gratians etterfølger, Valentinianus II, i en berømt forsendelse som ble imøtegått av Ambrosius, biskop av Milano. I en tid hvor alle religiøse samfunn tilsa at guddommelige makter hadde direkte engasjement i menneskelige hendelser argumenterte Aurelius at fjerningen av alteret vil frembringe hungersnød og at en gjenreising ville kun være til nytte for alle. Hans argumentasjon bygde subtilt på å kreve en toleranse for tradisjonelle religionsutøvelser og tro som kristendommen som ville undertrykke i den theodosiuske forordning av 391.
Aurelius Symmachus’ karriere ble midlertidig avsporet da han leverte et panegyrisk dikt til den kortlivede tronraneren Magnus Maximus, men han ble restituert kort tid etter og fikk konsulembetet, den høyeste æren i empiret.
Skrifter[rediger | rediger kilde]
Det meste av hans skrifter har overlevd, ni bøker med brev, en samling av Forbindelser, eller offisielle dagsbefalingen som dateres til hans tid som prefekt av Roma, og fragmenter fra ulike taler. Hans stil var meget beundret i hans egen tid og inn i den tidlige middelalder, men moderne forskere har blitt frustrert av mangelen på reell informasjon om hendelsene i hans tid i hans skrifter. Som en konsekvens av det siste har svært lite av hans skrifter blitt oversatt fra latin.
Aurelius Symmachus var også engasjert i forberedelsene av en utgave av historikeren Titus Livius’ Ab Urbe Condita (Fra byens grunnleggelse), et monumentalt verk om Romas historie. Denne utgaven er kilden til en rekke av subskripsjoner hvor hans navn er blitt funnet i flere av de bevarte tekstene fra det første tiåret, og det er antatt at han er stamfar til en manuskripttradisjon av Livius’ tekst.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Trove, Trove person-ID 988097, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Sapere.it, oppført som Quinto Aurèlio Sìmmaco, De Agostini ID Sìmmaco,+Quinto+Aurèlio[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Documenta Catholica Omnia, oppført som Aurelius Symmachus, Documenta Catholica Omnia author ID 30_10_0340-0402-_Aurelius_Symmachus[Hentet fra Wikidata]
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 186134371[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Quintus Aurelius Memmius Eusebius Symmachus, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Quintus-Aurelius-Memmius-Eusebius-Symmachus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Q. Aurelii Symmachi quae supersunt, red. av Otto Seeck (Berlin, 1883; nytt opplag München, 2001, ISBN 3-921575-19-2) Alle bevarte tekster av Aurelius Symmachus: brev, taler og originale reporter i den opprinnelige latin. Dette bindet er ett i serien Monumenta Germaniae Historica.
- Samuel Dill, Roman Society in the Last Century of the Western Empire (London, 1899)
- T. R. Glover, Life and Letters in the Fourth Century (London, 1901)
- J.F. Matthews, «The Letters of Symmachus» in Latin Literature of the Fourth Century (redigert av J.W. Binns), sidene 58-99. London: Routledge and Kegan Paul, 1974.
- J.F. Matthews, Western Aristocracies and Imperial Court, AD 364-425. Oxford: Clarendon Press, 1990. ISBN 0-19-814499-7
- Cristiana Sogno, Q. Aurelius Symmachus: A Political Biography. Ann Arbor: University of Michigan Press, 2006. ISBN 978-0-472-11529-7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Medieval Sourcebook: Aurelius Symmachus Symmachus' minneskrift på vegne av senatet, ansøkning tre keisere
- Ambrose, Epistle xvii and xviii Arkivert 14. august 2009 hos Wayback Machine.
- Relatio III of Symmachus, på latin