Querini
Querini er en operaforestilling basert på den sanne historien om Pietro Querini, adelsmannen fra Venezia som forliste og drev i land på Røst i Lofoten i januar 1432. Librettoen er skrevet Ragnar Olsen, musikken av Henning Sommerro.
Forestillingen har vært vist flere ganger på Røst, i oktober 2023 skal den vises i Arsenale Nord i Venezia.[trenger referanse]
Oppsetninger[rediger | rediger kilde]
Forestillingen er satt opp flere ganger:
Full operaproduksjon på Røst:
- Urpremiere august 2012
- Querinidagene i august 2014
- Querinifest 2018.
Konsertversjon:
- 12. september 2015 på Det italienske kulturinstitutt
- 12. juni 2016 på de internasjonale Hansadagene i Bergen
- 6. august 2016 på Querinidagene på Røst
Arrangørene drømmer om å ta forestillingen med til Venezia
Om forestillingen[rediger | rediger kilde]
Operaen er skrevet som en fortelleropera, inspirert av balladediktningen som var svært populær i Europa på Querinis tid. Gjennomgangsfigur og forteller er en skarv som også er et viktig symbol på skjebnen og døden i forestillingen.
Librettoen er skrevet på nordnorsk av Ragnar Olsen og vant Edvardprisen for beste tekst til musikk i 2013.[1]
Musikken til operaen ble skrevet av Henning Sommerro.
Forestillingen er produsert av Cirka Teater. Videokunsten og kostymene er laget av Tone Myskja.
Kritikker[rediger | rediger kilde]
Forestillingen fikk svært gode kritikker, både i nasjonale[2] og internasjonale medier. Operatidsskriftet Opera Now omtalte Querinoperaen i rosende ordelag.[3] I Financial Times fikk forestillingen 4 av 5 stjerner og ble omtalt som «the most moving work of music theatre ever to be written about dried fish».[4]
Medvirkende Querini 2014[rediger | rediger kilde]
Solistrollene var bekledd av profesjonelle sangere. I tillegg medvirket Røstkoret og Røst barnkor som spilte lokalbefolkningen i Røst og Venezia.
| Rolle | Solist |
|---|---|
| Pietro Querini | Magne Fremmerlid, bass |
| Fru Querini | Anna Einarsson, mezzosopran |
| Maria | Hildegunn Pettersen, sopran, |
| Bernardo da Cagliari | Kjell Magnus Sandve, tenor |
| Christoforo Fioravante | Bernt Ola Volungholen, tenor. |
| Nicolò de Michiele | Eivind Kandal, tenor |
| Skarven (forteller) | Sissel Vera Pettersen, jazzsanger |
| Inga | Anna Sofia Lehtonen Mørkved, sopran |
- Pianist/dirrigent: Mikael Rønnberg pianist / baryton
- Dirigent: Torodd Wigum, dirigent
Medvirkende Querini 2018[rediger | rediger kilde]
| Rolle | Solist |
|---|---|
| Pietro Querini | Magne Fremmerlid, bass |
| Fru Querini | Anna Einarsson, mezzosopran |
| Maria | Jeanette Goldstein, sopran |
| Bernardo da Cagliari | Eivind Kandal, tenor |
| Christoforo Fioravante | Magnus Berg, baryton |
| Nicolò de Michiele | Ivar Magnus Sandve, tenor |
| Skarven (forteller) | Soetkin Baptist, mezzosopran |
| Inga | Anna Sofia Lehtonen Mørkved, sopran |
| Husfrua | Hildegunn Pettersen, sopran |
- Mikael Rønnberg pianist / baryton
- Torodd Wigum, dirigent
Tørrfiskopera[rediger | rediger kilde]
Et viktig element i forestillingen er tørrfisk som allerede på Querinis tid ble produsert på Røst og eksportert til utlandet.
Første etappe av Querini reise fra Røst tilbake til Venezia gikk til Trondheim i en jekt lastet med tørrfisk.
Querinis beretning[rediger | rediger kilde]
Historien som formidles i operaen er basert på faktiske hendelser. Et venetiansk handelsskip som var på vei fra Kreta til Flanderen forliste og havnet på Røst i 1431. De overlevende ble reddet og tatt hånd om av lokalbefolkningen i månedsvis før de kunne reise hjem igjen. Pietro Querini skrev ned sine erfaringer i en beretning og mannskapet dikterte sin versjon til en skriver. Disse beretningen har senere blitt utgitt og oversatt til flere språk og blitt utgangspunkt for en rekke skjønnlitterære fortolkninger og fagbøker.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Edvardprisen // TONOs formidlerpris». TONO.
- ^ «Lukten av suksess». Avisa Nordland. 5. august 2012.
- ^ Rees (september 2014). «Fish tales». Opera Now. London. Rhinegold Publishing. s. 36. Arkivert fra originalen 17. mars 2015.
- ^ «Querini Opera, Querini Hall, Røst, Norway – review». Financial Times. 6. august 2014.