Quercus kelloggii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Quercus kelloggii
Nomenklatur
Quercus kelloggii
Newb.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
OrdenFagales
Familiebøkefamilien
Slekteik
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:

Quercus kelloggii er en løvfellende eikeart.

Den blir opptil 25 m høy. Barken er mørkebrun til svart med brede, irregulære ribber. Bladstilken er 1–6 cm lang. Bladene er ovale til omvendt eggformede, 6–20 cm lange, 4–14 cm brede og med 7–11 fliker. Nøttene bruker 1,5 år på å bli modne. Nøtteskåla er 13-27 mm dyp og 20-28 mm bred, og den omslutter halvparten til to tredjedeler av nøtta.

Quercus kelloggii vokser i middelhavsklima med hete, tørre somre og kjølige, fuktige vintre. Den er skogdannede enten alene, eller sammen med douglasgran, Notholithocarpus densiflorus, madrona og gullfuru. Blant andre løvtrær den vokser sammen med kan nevnes Cornus nuttallii, oregonlønn, californialaurbær, oregoneik, Quercus agrifolia, Quercus chrysolepis og flere andre eikearter. Avhengig av høyden over havet finnes den også sammen med ulike bartrær, blant annet montereyfuru, redwood, koloradoedelgran, kjempeedelgran, røkelsestre, sukkerfuru, mammuttre, Torreya californica og Juniperus occidentalis. I undervegetasjonen finnes minst 30 ulike buskarter, blant annet Arctostaphylos, Ceanothus integerrimus, asalspirea og Toxicodendron diversilobum.

Alle økosystemer der Quercus kelloggii forekommer er avhengig av regelmessige skogbranner. Den tykke barken og det dype rotsystemet gjør at fullvoksne trær overlever selv de mest voldsomme branner. Nøttene er viktig føde for svartbjørn, mulhjort, ekorn og mange fuglearter.

Arten er utbredt i sørvestlige Oregon, California og svært sjelden i Baja California. Den er vanligst i vestskråningen til Sierra Nevada og de nordlige kystfjellene i California.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Blad og bark