Quadrilatero

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 45°17′39″N 10°58′06″Ø

Quadrilateros fire befestninger

Quadrilatero («Firkanten») er det tradisjonelle navnet som ble gitt på det forsvarssystem keiserdømmet Østerrike etablerte i kongedømmet Lombardia-Venetia, hvor befestningene i Peschiera, Mantova, Legnago og Verona mellom elvene Mincio, Po og Adige. I perioden mellom slutten av Napoleonskrigene og revolusjonsåret 1848 var disse de eneste fullt moderne og bevæpnede befestningene innen keiserdømmet.[1]

Fra rundt 1850, ble den nye jernbanen mellom Venezia-Milano brukt til forsyninger og forsterkninger til posisjonene.

Erfaringene fra den andre italienske frigjøringskrig i 1859, da den italienske hæren tok i bruk rifler for første gang, måtte østerrikerne bygge en ny forsvarslinje bestående av åtte befestninger, rundt 4 kilometer bak hovedlinjen, dreiende rundt Verona, og denne sto ferdig våren 1866, rett i forkant av utbruddet av den tredje italienske frigjøringskrig.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rothenburg, G. The Army of Francis Joseph. West Lafayette: Purdue University Press, 1976. s 18.