Pylonstasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eksempel på en pylonstasjon, Narvskaja i St. Petersburgs metro.
Eksempel på en stasjon av Londontype, sentralhallen i Arsenalna i Kievs metro.

En pylonstasjon er en type undergrunnsstasjon på stort dyp, som består av tre separate haller, som skilles fra hverandre av en rad kraftige pyloner med passasjer mellom seg. Sentralhallen er knyttet til stasjonens utgang gjennom (rulle)trapper eller heiser, mens stasjonens plattformer ligger i sidehallene.

Siden de tre hallene er adskilte, kan de arkitektonisk utformes uavhengig av hverandre. I sovjetiske 1960-tallsstasjoner merkes dette tydelig, der sidehallene ofte ble laget langt enklere enn sentralhallen.

Pylonstasjoner kan være å foretrekke når de geologiske forholdene er vanskelige, fordi en pylonstasjon er meget god til å motstå press fra den overliggende jorda. En ulempe ved pylonstationer er at de relativt smale passasjene mellom hallene kan begrense passasjerflyten.

Londontypen[rediger | rediger kilde]

Pylonstasjonen er den tidligste typen av dype undergrunnsstasjoner. En variant er den såkalte «Londontypen», der sentralhallen har blitt redusert til å bare være et lite forrom, som fører til rulletrapper eller heis. I landene i det tidligere Sovjetunionen er det bare en slik stasjon igjen, Arsenalna i Kievs metro. I Moskva-metroen var det tre slike stasjoner, men de ble bygget om senere: Lubjanka og Chistije Prudi er nå vanlige pylonstasjoner og Paveletskaja på ringlinjen er nå en pilarstasjon.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

I Moskvas metro er Oktiabrskaja og Kijevskajaringlinjen samt SmolenskajaArbatsko-Pokrovskajalinjen noen typiske eksempler på pylonstasjoner.

I St. Petersburgs metro er Plosjtjad Lenina, Pusjkinskaja, Narvskaja, Gorkovskaja og Moskovskije Vorota særpregede pylonstasjoner.

Se også[rediger | rediger kilde]