Punktlavspinner

Punktlavspinner
	Nomenklatur
	Pelosia muscerda; Hufnagel, 1766
	Populærnavn
	punktlavspinner
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Praktfly
Slekt	Pelosia
	Økologi
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	Europa og Asia, ; sjelden sørøst i Norge

Punktlavspinner (Pelosia muscerda) er en av lavspinnerne i familiegruppen bjørnespinnere (Arctiidae).

Punktlavspinner er på den norske rødlisten, i kategorien V, sårbar. Trusselen er hogst av gammel skog, drenering eller gjenfylling av våtmark.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Punktlavspinner er sjelden i Norge. Den er lys gul-brunlig og har fem mørke punkt på hver framvingevinge, tilsammen ti punkt, noe som er opphav til navnet muscerda. Brystet og bakkroppen er lyst brun-grått. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile slik at de danner et trekantet form. Vingespennet er mellom 23 og 32 millimeter.

Lavspinnere kan forveksles med flere andre småsommerfugler, kanskje særlig en vikler eller en liten måler. Men de kan skilles fra disse på de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Lavspinnere har også et høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax).

Larvene er tynt behåret med mørke korte hår. Hårene er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Larvens kropp har noen svakt brunrøde flekker på ryggen og på siden, på hvert ledd. Utvokst blir den ca. 3 centimeter lang.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Punktlavspinner finnes i løvskog med høy fuktighet, som sumpskog, skog ved våtmark eller skog der det er flom regelmessig fra vassdrag. Men arten finnes også i tørrere skoger. Flygetiden er i juli og august og den er aktiv om natten.

Hunnen legger egg i barksprekker og greiner med mye lav, eggene legges i små grupper.

Larvene lever på ulike lav, på stammer og greiner på trær. De vokser seint og overvintrer halvt utvokst, i en barksprekk eller lignende. Neste vår fortsetter den å vokse, og er utvokst i mai eller juni. Eldre larver er vanligvis aktive om natten og gjemmer seg om dagen.

Punktlavspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Puppestadiet tilbringes ofte i en barksprekk eller lignende. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Puppen klekkes etter noen uker.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Punktlavspinner er utbredt i det sydlige og sentrale Europa, men mangler i Tyrkia. I Asia gjennom Russland til Japan.

Det er bare gjort tre funn av arten, på noen få lokaliteter, i sydøstlige Norge langs kysten fra Kristiansand. Finnes i det sydlige Sverige, Danmark og Finland.

Navnet[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Pelosia betyr leirfarget, av gresk pelos, som er leire. Navnet muscerda betyr musemøkk, og kommer nok fra artenes mange små mørke flekker på framvingene. På svensk heter den Punktlavspinnare, på engelsk Dotted Footman.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe Apoditrysia
  - gruppe storsommerfugler
    - gruppe / overfamilie Noctuoidea
      - familie bjørnespinnere (Arctiidae)
        delgruppe lavspinnere, (Lithosiinae)
        Punktlavspinner (Pelosia muscerda (Hufnagel, 1766) )