Punjab (India)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Punjab i India»)
Punjab

Kart over Punjab

LandIndias flagg India
StatusDelstat
Grunnlagt1. november 1956
Oppkalt etterPunjab
HovedstadChandigarh
Areal
 – Totalt
Rangert som nr. 19
50 362 km²
Befolkning
 – Totalt
Rangert som nr. 15
27 704 236 (2011[1])
Bef.tetthet550,88 innb./km²
Ant. distrikter20
TidssoneIST (UTC+05.30)
Offisiell(e) språkPunjabi
Politikk
GuvernørS.F. Rodrigues
Parlament (ant.)Ett kammer (117)
Annet
NettsideNettside
Forkortelse (ISO)IN-PB
Kart
Punjab
30°46′00″N 75°28′00″Ø

Punjab (punjabi: ਪੰਜਾਬ, hindi: पंजाब) er en delstat i det nordvestre India. Delstaten grenser i vest mot den pakistanske regionen Punjab, i nord mot Jammu og Kashmir, i nordøst mot Himachal Pradesh, i sydøst og syd mot Haryana og i sydvest mot Rajasthan. I sydøst ligger forbundsterritoriet Chandigarh som er hovedstad både i Punjab og nabodelstaten Haryana. Andre store byer i Punjab er Ludhiana, Jalandhar, Amritsar, Patiala og Mohali. Mohali er den raskest voksende byen i nærheten av Chandigarh, og er i likhet med sistnevnte by kjent for sine gode veier og fine bystruktur. Chandigarh topper listen over høyeste HDI i India.[2] Punjabs samlede areal er 50 362 km², og i 2000 hadde delstaten 24 289 296 innbyggere.

Sett fra et historisk perspektiv utgjør den indiske Punjab en del av den større regionen Punjab, som inkluderer noen områder i Afghanistan, de pakistanske provinsene Punjab og Khyber Pakhtunkhwa og de indiske delstatene Haryana og Himachal Pradesh. Deler av Jammu og Kashmir, Delhi og forbundsterritoriet Chandigarh hører også til denne regionen. Den indiske Punjab ble opprettet ved delingen av India i 1947, og i 1966 ble den videre tredelt i henholdsvis Haryana, Himachal Pradesh og Punjab.

Den største industrien i Punjab er jordbruk. Punjab er faktisk den største leverandøren av hvete til resten av India. Produksjon av utstyr til vitenskapelig forskning, elektriske varer, maskinverktøy, tekstiler, symaskiner, sportsvarer, stivelse, kunstgjødsel, sykler, plagg og mye annet står også for en viktig del av delstatens industri. I Punjab blir også diverse planteoljer og sukker bearbeidet til ulike formål. Turisme er også en økende virksomhet i delstaten. Punjab blir betraktet som den delstaten i India som har best infrastruktur. Dette inkluderer omfattende transportforbindelser via veier, jernbaner, flyplasser og elver gjennom hele regionen. Den laveste fattigdomsprosenten i India finner vi også i denne delstaten, og den er 6,16 % (tall fra 1999-2000). Ifølge sultindeksen for India har Punjab minst sultproblemer i India. På grunn av disse faktorene har Punjab vunnet prisen for "Indias beste delstat", basert på statistikk utarbeidet av den indiske regjeringen.

Fra slutten av 1970-årene til 1990-årene var Punjab åstedet for en politisk, statlig og religiøs konflikt. Det hele dreide seg om at enkelte separatister ønsket å opprette en egen sikhstat med navnet Khalistan, for å unngå påstått diskriminasjon overfor sikher fra regjeringen. Det brøt ut voldelige kamper mellom sikhseparatister og regjeringsstyrker, og operasjon Blue Star er blant de mer kjente kampene. Uroen førte til massakre av flere tusen sivile sikher i hele Punjab og også i nabodelstatene. Opprøret tok gradvis slutt mot midten av 1990-årene.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Punjab betyr "land av fem elver" eller "de fem elvers land". "Punj" betyr fem og "aab" betyr vann. Ordet er en kombinasjon av de persiske ordene panj (پنج) og āb (آب). Navnet henspiller på elvene Beas, Jhelum, Chenab, Ravi og Sutlej. I dag er det kun Beas og Sutlej som renner gjennom den indiske Punjab.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Sutlej er en av de fem elvene som Punjab har fått sitt navn etter.

Det meste av Punjab er sletteland med dype lag av avsetninger som gjør området til et fruktbart jordbruksdistrikt. Punjab er gjennomskåret av en rekke elver, bl.a. Jhelum, Chenab, Ravi, Beas og Sutlej, som alle har sine kilder i fjellene i nord. I nordøst når landskapet opp i ca. 1400 moh. De tørre steppene er ved et storstilt kanalnett omdannet til et av verdens viktigste kunstvanningsområder. Punjab ligger innenfor det subtropiske beltet, og har et halvtørt til halvfuktig kontinentalt klima med varme somrer og kjølige vintrer. Temperaturen varierer i alt fra -2 °C til 40 °C, men kan komme opp i 47 °C om sommeren og ned i -5 °C om vinteren. Folk som holder til i Punjab er kjent som punjabi.

Historie[rediger | rediger kilde]

Maharaja Ranjit Singh, en av Punjabs største herskere med sikhbakgrunn gjennom historien.

Den indiske Punjab ble grunnlagt i 1947, da delingen av India splittet den tidligere Punjabregionen under britisk styre i to; indisk Punjab og Vest-Pakistan. I de vestlige områdene av den tidligere provinsen bodde det flest muslimer, og her ble Vest-Pakistans Punjab opprettet. Områdene i øst var dominert av sikher og ble til Indias Punjab. Men de religiøse gruppene levde side om side, og det bodde mange sikher og hinduer i vest og mange muslimer i øst. Delingen førte derfor til at mennesker tilhørende en bestemt religion måtte flykte fra sine hjem, i frykt for ikke å bli diskriminert eller forfulgt av folk med en annen religiøs bakgrunn. Ofte var det slik at muslimer støtet på sikher og hinduer, men det hendte også at sikher og hinduer havnet i konflikt innbyrdes. Det hele endte med voldelige opprør på tvers av de nye grensene. Mange små delstater som i kolonitiden hadde hatt selvstyre, som for eksempel Patiala, ble innlemmet i India. I 1950 ble to atskilte delstater grunnlagt; indisk Punjab bestod av det området av Punjab som tidligere var under britisk styre, mens områdene som hadde blitt styrt av maharajaer gikk sammen og dannet en ny delstat med navnet The Patiala and East Punjab States Union (PEPSU, Unionen mellom Patiala og delstatene i Øst-Punjab). I PEPSU ble de selvstyrende byene Patiala, Nabha, Jind, Kapurthala, Malerkotla, Faridkot og Kalsia tatt med. Himachal Pradesh ble til som et forbundsterritorium fra enkelte selvstyrende områder og Kangra-distriktet. PEPSU ble slått sammen med delstaten Punjab i 1956, og flere distrikter i nordområdene av Punjab (det vil si i Himalayatraktene) ble lagt til Himachal Pradesh.

Hovedstaden i den udelte Punjabregionen, Lahore, havnet i Vest-Pakistan etter delingen. Av den grunn måtte det bygges en ny hovedstad for den indiske delstaten Punjab. Dette ble gjort i Chandigarh. Den 1. November 1966 ble det meste av den hindudominerte delen av Punjab i sør til en ny delstat, Haryana. Chandigarh lå på grensen mellom de to delstatene, og ble grunnlagt som et forbundsterritorium. Byen er i dag hovedstad både for Punjab og Haryana. I 1986 var det ønske om at Chandigarh skulle overføres til Punjab, men overføringen har blitt forsinket på grunn av en avtale som går ut på at de hinditalende områdene av Abohar og Fazilka (som akkurat nå er en del av distriktet Firozpur i Punjab), til gjengjeld bør innlemmes i Haryana.

I 1970-årene sørget den grønne revolusjonen for bedre økonomisk velstand for sikhsamfunnet i Punjab, hovedsakelig på grunn av datidens leder for sikhfellesskapet, Pratap Singh Kairon. Imidlertid begynte en økende polarisering mellom Kongresspartiet, som ledet den indiske regjeringen, og sikhenes hovedparti Shiromani Akali Dal utover på 1970-tallet. Fiendtligheten og bitterheten overfor den indiske regjeringen oppstod blant sikher, som så på situasjonen som økende fremmedgjøring, sentralisering og diskriminering overfor Punjab. Shiromani Akali Dal så seg enstemmig nødt til å vedta Anandpur Sahib-resolusjonen, som innrømmet maksimum autonomi for Punjab og andre delstater og som begrenset statens (det sentrale organets eller sentralregjeringens) makt.

Uenigheten mellom partene utviklet seg til noe større etter avvisningen av Anandpur Sahib-resolusjonen. En liten del av sikhbefolkningen krevde en uavhengig stat med navnet Khalistan. En gruppe militanter gikk til angrep på statlige tjenestemenn og personer som var imot deres krav, i enkelte tilfeller var det også sikher. Jarnail Singh Bhindranwale og hans tilhengere søkte tilflukt inne i Akal Takht. I frykt for et angrep på Harmandir Sahib befestet Bhindranwale med hjelp fra Shabeg Singh hele det gylne tempelet. Den indiske hæren gikk i juni 1984 til angrep på det gylne tempelet for å få fjernet de væpnede militantene. Dette angrepet, kjent som operasjon Blue Star, var imidlertid dårlig planlagt og koordinert, og følgelig ble de militære og sivile tapene store.

Som en følge av dette angrepet forverret situasjonen i Punjab seg ytterligere til et anarki med stor framgang for radikaliserte militærbevegelser. Etter flere år med uro og vold i Punjab hadde Khalistan-sympatisørerne i løpet av de første årene på 1990-tallet mistet mye av den støtten de hadde fått i etterkant av angrepet på det gylne tempelet i Amritsar. Den svake, væpnede motstanden mot Indias regjering som fortsatt var å finne i Punjab, ble fort skjøvet til side og ned i undergrunnen. I de følgende årene var det bekymring for påståtte brudd på menneskerettigheter gjort mot radikale sikher fra regjeringens side, og mange menneskerettighetsorganisasjoner var forbudt i Punjab i denne perioden.

Den tidligere lederen for det indiske partiet BJP forklarte at kongresspartiets regjeringer hadde vært involvert i å skape terror i Punjab. Den nåværende lederen for BJP, Lal Krishna Advani, sa nylig at det var partiet hans som tvang sikhekstremistene til å stå imot regjeringen. Politikken for å hjelpe kongresspartiet ved å skape militanter førte til at tusenvis av uskyldige mennesker døde. To merkverdige angrep i Punjab fant sted i 1987 og 1991, begge involverte militanter.

De store urolighetene fikk stor innflytelse på Punjabs økonomi i 1980-årene og i starten av 1990-årene. I nyere tid har det imidlertid blitt gjort forsøk av sentralregjeringen i Punjab på å svekke ergrelse og sterke meninger knyttet til saken hos punjabi-folket. Økonomien til Punjab er nå på bedringens vei, men fortsatt preger korrupsjon og vold den politiske situasjonen i delstaten.

Dagens Punjab[rediger | rediger kilde]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Demografien til Punjab (India)

Religion Antall mennesker[3] % av befolkningen
Befolkning 24 358 999[4] 100 %
Sikher 14 592 387 59,91 %
Hinduer 8 997 942 36,94 %
Muslimer 382 045 1,57 %
Kristne 292 800 1,20 %
Buddhister 41 487 0,17 %
Jainister 39 276 0,16 %
Andre 8594 0,04 %

Sikhisme er den mest utbredte religionen i Punjab, og rundt 60 % av befolkningen praktiserer denne religionen. Faktisk er Punjab den eneste delstaten i India hvor sikhene er i flertall. På en annen side praktiserer 37 % av befolkningen hinduisme, men det bor også tilhengere av andre trossamfunn som islam, buddhisme, kristendom og jainisme i Punjab.[3]

Sri Harmandir Sahib Ji, som er den helligste av sikhenes helligdommer, ligger i den hellige byen Amritsar. Sri Akal Takht Sahib ligger i det samme komplekset som det gylne tempel, og er et av sikhenes fem hovedseter (fem Takht). Tre av disse hovedsetene ligger i Punjab. Anandpur Sahib er stedet der Sri Guru Gobind Singh Ji grunnla KhalsaVaisakhi. Ved større helligdager i sikhenes kalender (som for eksempel Vaisakhi, Hola Mohalla, Gurpurb eller Diwali), samler store mengder sikher seg og marsjerer praktisk talt gjennom Punjabs alle byer og landsbyer. Faktisk er sikhisme så vanlig at det minst finnes en gurudwara i hver eneste by og landsby.

Kristne utgjør omtrent 0,3 % av Firozpurs befolkning, mens muslimene utgjør nærmere 1,3 % av befolkningen i Malerkotla og Qadian.

Når det gjelder de tre regionene som den indiske Punjab ofte blir delt inn i, er det store forskjeller i innbyggertall. Doaba har en befolkning på 5,2 millioner mennesker, mens i Malwa bor det 7,8 millioner mennesker. Med et innbyggertall på 11,3 millioner mennesker, er Majha den mest folkerike regionen i Punjab.

Delstatens offisielle og mest brukte språk er punjabi, som forøvrig skrives i skriptet gurmukhi. Et annet språk som også blir mye brukt i Punjab og i resten av India, er hindi.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Utdanning i Punjab (India)

I Punjab finnes det 16 offentlige institutter for høyere utdanning (listet nedenfor). Alle store fagområder innen kunst, humaniora, vitenskap, ingeniørvitenskap, jus, medisin, veterinærvitenskap og næringsvirksomhet tilbys ved disse instituttene. Universitet for jordbruk (Punjab Agricultural University) er en av verdens ledende universiteter innen jordbruk. Den var medvirkende og spilte en viktig rolle under den grønne revolusjonen som fant sted i Punjab i 1960- og 1970-årene.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Punjab er delt inn ifølgende 20 administrative distrikter:

Byer[rediger | rediger kilde]

De største byene i Punjab er Ludhiana, Jalandhar, Amritsar, Kapurthala, Ferozepur, Patiala, Barnala, Bathinda, Hoshiarpur, Pathankot, Batala, Moga, Abohar, Chandigarh og Mohali (tilfeldig rekkefølge).

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

En punjabi bonde

Punjab karakteriseres av et intensivt jordbruk som sysselsetter 75 % av innbyggerne. Størstedelen av jordbruksarealet er gjenstand for kunstig vanning. Viktigste produkter er hvete, ris, mais, oljefrø, hirse, bomull, spirer, sukkerbeter og poteter m.m. Stort husdyrhold.

Viktige industribransjer er tekstilindustrien (særlig trikotasje), og produksjon av symaskiner, sportsutstyr, sykler, traktorer, maskiner og verktøy, elektroniske apparater, kjemikalier og legemidler samt telekommunikasjonsutstyr.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.census2011.co.in/states.php
  2. ^ Chandigarh's per capita income highest in India
  3. ^ a b Census of India, 2001: population of Punjab by religion
  4. ^ Census of India, 2001
  5. ^ «Higher Education». Arkivert fra originalen 14. juli 2006. Besøkt 16. september 2006.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. juli 2006. Besøkt 21. juli 2009. 
  6. ^ «Finally, Punjab gets its first veterinary university». Official web site of Punjab, India. 2. juni 2006. Besøkt 20. september 2006. [død lenke]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]