Psst! Psst!

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Psst! Psst!
FormatStudioalbum
Artist, bandThe Pussycats
UtgittMars 1966
Innspilti Pye Studios, i London
SjangerPop, Rock,
PlateselskapPolydor Records
(Originalutgivelse fra 1966)
Nor-Disc
(Utgivelse i Tyskland)
Karusell
(CD-utgivelse fra 1995)
Produsent(er)Svein Erik Børja
Plass i kronologi
Psst! Psst!
 Mrrr… Mrrr…
(1966)

Psst! Psst! er debutalbumet til den norske rockegruppen The Pussycats. Albumet ble utgitt i mars 1966, av Polydor. Albumet ble utgitt i Tyskland av Nor-Disc, senere samme år, og gjenutgitt på CD – med en rekke bonusspor – av plateselskapet Karusell i 1995.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter tre suksessfulle singler, var tiden endelig kommet for en LP. The Pussycats manager Sten Ekroth booket derfor Pye Studios i London for 20 timer, og Svein Erik Børja fra NRK, ble valgt som produsent og et knippe utvalgte journalister fikk overvåke innspillingen. The Pussycats' låtskriver Trond Graff skrev mesteparten av låtene på platen. Men The Pussycats begynte å gå i oppløsning, allerede like før gruppen dro til London for å spille inn plata. Bandets organist Ingemar Stjerndahl ga beskjed om at han ville slutte i gruppa. En annen svenske, Dennis Wilhelmsson, ble i all hast hentet inn for spillejobber i desember 1965, inntil Ekroth hadde klart å overtale Ingemar til å fortsette. Hendelsen var imidlertid bare en liten begynnelse på at forandringer var i ferd med å skje. Størst forandring var det i manageren Ekroth, som i løpet av London-turen oppdaget at popbransjen var for tøff selv for ham. En dag i april 1966 – nøyaktig et år etter at han hadde lansert dem – trakk Sten Ekroth seg fra jobben som Pussycats’ manager. Han hadde rett og slett ikke råd til å gjøre mer for dem.

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Psst! Psst! ble hyllet som et mesterverk i pressen og anmeldere mente dette var pop på høyt internasjonalt nivå, og sett i et historisk perspektiv må platen regnes for å være en milepæl. Ingen andre norske artister hadde frem til 1966 klart å lage en rocke-LP av en så overbevisende kvalitet, både når det gjaldt lyd, fremførelse og låtmateriale. Platen ble da også en av 60-tallets største suksesser her til lands. Yngvar Holm fra Det Nye beordret leserne sine om å kjøpe albumet. Randi Hultin skrev i Filmjournalens popsider at folk ikke måtte la seg avlede av all støyen omkring The Pussycats, men fokusere på den fabelaktige musikken. Albumet fikk også god mottakelse i nabolandet Sverige, hvor Showbusiness skrev: "Hittil beste LP-plate prestert av noen nordisk gruppe". Bandet vant alle kåringer for 1966 i både POP-Revyen og Pop Nytt.[1]

Fra utgivelsen i mars 1966 lå den ti uker på toppen VG-lista, tilsammen lå albumet 31 uker på lista. noe som var norsk rekord. To av låtene gjorde det ganske bra som singler: balladen «Let Me Stay With You» i februar, og «Just A Little Teardrop» i mai.

I 2004 ble albumet kåret til beste nordnorske album, av avisen Nordlys. Låten «Graveyard Paradise» av 1-2-6 ble kåret til beste nordnorske låt.[2]

Ettertid[rediger | rediger kilde]

Etter at Ekroth sluttet som gruppens manager, overtok Totto Johannessen – fra plateselskapet Nor-Disc – ansvaret for gruppens utgivelser, og det førs­te han gjorde var å sende Psst! Psst! ut i Tyskland. Sommeren 1966, spilte bandet inn sitt andre album, Mrr... Mrr.... Dette var under en PR-turne i Tyskland, i et studio i Hamburg. Svein Erik Børja ble igjen hentet inn som produsent.[3]

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Alle låter er skrevet av Trond Graff, unntatt hvor annet står.

  1. «Just a Little Teardrop» – 2:17
  2. «Let Me Stay With You» (Sverre Kjelsberg/Friedel Brandt)- 2:19
  3. «Free Love» – 2:31
  4. «Ebb Tide» (Robert Maxwell/Carl Sigman) – 3:34
  5. «What I Know» – 1:46
  6. «Purdy Patsy» – 1:51
  7. «Baby Baby» – 2:51
  8. «Little Sue» – 2:54
  9. «Don't Love Me» – 2:42
  10. «Love Me Tonight» – 2:48
  11. «So Sorry» – 2:28
  12. «Restless, Hopeless, Down» – 3:19

Bonusspor på CD-utgivelsen fra 1995[rediger | rediger kilde]

  2. «Ebb Tide» (Robert Maxwell/Carl Sigman) - 3:28
  3. «Cadillac» (Vince Taylor) – 2:07
  4. «Gonna Send You Back to Georgia» (Jake Hammonds Jr./Johnnie Mae Matthews) – 2:16
  5. «Donna» (Ritchie Valens) – 4:00
  6. «Boom Boom» (John Lee Hooker) – 3:22
  7. «Gone, Gone, Gone» (Don Everly/Phil Everly) – 2:37
  8. «Ticket to Ride» (John Lennon/Paul McCartney) – 2:36
  9. «Please Don't Let Me Be Misunderstood» (Bennie Benjamin/Gloria Caldwell/Sol Marcus – 2:39
  10. «Danny» (Fred Wise/Ben Weisman) – 3:26
  11. «Tutti Frutti» (Little Richard/Dorothy LaBostrie/Lubin) – 1:54
  12. «Love Me Tonight» – 2:40
  • Spor 13-18 utgjorde bandets tre første singler, alle utgitt i 1965
  • Spor 19-24 er demoinnspillinger som delvis aldri er utgitt tidligere. Innspilt våren 1965.[4]

Personell[rediger | rediger kilde]

The Pussycats[rediger | rediger kilde]

Øvrige[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Per Kristian Olsen, Asbjørn Bakke og Sigrid Hvidsten (2009). Norsk Rocks Historie (norsk) (1 utg.). Cappelen Damm. s. 36-43. ISBN 978-82-04-11406-8. 
  2. ^ http://www.nordlys.no/nyheter/article1132386.ece
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. februar 2007. Besøkt 22. februar 2007. 
  4. ^ Baksiden av CD-utgivelsen fra 1995.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Psst!_Psst!&oldid=23351648»