Prydmøll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
prydmøll
frømøll (Hofmannophila pseudospretella)
frømøll (Hofmannophila pseudospretella)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Oecophoridae
Bruand, 1851
Norsk(e) navn: prydmøll
Hører til: Gelechioidea, Ditrysia, Heteroneura,
sommerfugler,
insekter
Antall arter: ca. 3000 beskrevne, 18 i Norge
Habitat: terrestrisk, larvene i eller på planter
Utbredelse: alle verdensdeler utenom Antarktis
Delgrupper:

Prydmøll (Oecophoridae) er en artsrik gruppe av små sommerfugler, som omfatter både ganske fargerike og ensfargede grå arter. Tidligere ble en rekke grupper som nå blir regnet som egne familier (Depressariidae, Carcinidae, Chimabachidae, Cryptolechiidae, Hypertrophidae), ført til denne familien. Ulikt de fleste andre sommerfugler lever prydmøllene sjelden på levende planter, av de artene som forekommer i Norge er det bare Pleurota bicostella som har larver på levende, høyere planter. Mange av artenes larver lever i morken, død ved eller under barken på døde trær, andre av lav eller moser.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (vingespenn 8 – 46 mm) sommerfugler med avlange, avrundede vinger. Noen arter er fargerike i gult, svart, blått og metallfarger, andre er ensfarget grå eller brune. Hodet er forholdsvis lite, labialpalpene lange og oppoverkrummete, noen ganger svært lange. Antennene er trådformede og middels lange, noen ganger er de innerste leddene tett kledt med oppstående hår. Forvingene er avrundet tre- eller firkantede, bakvingene avlange, avrundede og bleke med ganske lange hårfrynser. Beina er middels lange.

Oecophora bractella
Pleurota bicostella

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Prydmøllene finnes på alle kontinenter bortsett fra Antarktis, men de er særlig artsrike i Australia. Av rundt 3000 beskrevne arter lever 2200 på dette kontinentet (Powell 2003 s. 650), der de utgjør 35-40 % av alle sommerfuglarter. De fleste av disse er knyttet til eukalyptus-skoger, der de lever enten av døde eller levende blader.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Bortsett fra Pleurota bicostella, som har larver som lever i et fint silkespinn på lyng, har ingen av de nordiske artene sine larver på levende, høyere planter. De fleste er knyttet til død ved, og larvene lever enten i morken ved eller under bark. Disse artene kan være truet av moderne skogbruk, og mange er sjeldne.

Skadedyr[rediger | rediger kilde]

Frømøll (Hofmannophila pseudospretella) og klistermøll (Endrosis sarcitrella) har larver som kan spise nesten hvilket som helst slags plantemateriale, og også ull. I naturen finnes de særlig i gamle fuglereir, og de kommer gjerne inn i hus om det er slike under taket. De er også meget vanlige i fjøs og uthus der larvene lever på for-rester eller lignende. Frømøllens larver er avhengige av en luftfuktighet på minst 80 % for å fullføre utviklingen sin, men de kan overleve tørrere perioder i en dvaletilstand. I fuktige kjellere kan de gjøre stor skade på lagrede matvarer og tekstiler, skadene kan være verre enn dem fra klesmøll. En del andre prydmøll lever også av diverse dødt materiale, men gjør sjelden skade i hus.

Systematisk inndeling / norske arter[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
  • Aarvik, L., Berggren, K. og Hansen, L.O. (2000) Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Lepidopterologisk Arbeidsgruppe, Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norsk institutt for skogforskning, Ås. ISBN 82-995095-1-3
  • Nettsiden Norges sommerfugler: [2]
  • Powell, J.A. (2003) Lepidoptera (Moths, Butterflies). side 631-664 i: Resh, V.H. og Cardé, R.T. (red.): Encyclopedia of Insects. Academic Press. ISBN 0-12-586990-8

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]