Prokrastinering
Prokrastinering eller utsettelsesatferd er å utsette et arbeid, en beslutning eller noe annet som man har bestemt seg for å gjøre. Utsettelsen skjer selv om personen vet at det er uheldig for en selv. Vegringen og forsinkelsen kan derfor betraktes som ufornuftig somling.[1]
Prokrastinering skjer gjerne når arbeidsoppgavene har lang tidsfrist og personen har stor frihet til selv å styre egne gjøremål. Det er vanligere å utsette og vegre seg for prestasjonskrevende oppgaver. Ikke sjelden erstattes slike oppgaver av lettere og mer lystbetont aktivitet. Problemet ses svært ofte hos studenter; 50–95 % av dem antas å prokrastinere.[2]
Prokrastinering medfører stress, dårlig samvittighet, dårligere prestasjon og minsket produktivitet. Varig prokrastinering medfører generelt dårligere livskvalitet og helse. Kort sagt har vanemessig utsettelse bare negative følger.[3]
Noen mener at de jobber best under stress, og bruker dermed utsettelse bevisst for å øke motivasjon og få et «kick» av likevel å klare fristen. Dette omtales som aktiv prokrastinering. Forskning viser at denne strategien kanskje kan fungere for noen ytterst få; for de fleste er strategien et selvbedrag, de blir mer stresset og presterer dårligere ved utsettelse.
Ordet prokrastinering er dannet av de latinske ordene pro, som betyr «for», og crastinus, «det som angår morgendagen» (av cras, «i morgen»).[4]
Årsaksfaktorer[rediger | rediger kilde]
Prokrastinering forklares ofte som en svikt i selvregulering. Slik svikt kan inntreffe av ulike grunner, for eksempel ved at personen er stresset. Fordi prokrastinering fører til økt stress, kan prokrastinering dermed skape en selvforsterkende utvikling av problemet. Flere har påpekt at prokrastinering mer angår emosjonell regulering enn svikt i planlegging.[5] Dette betyr at den som prokrastinerer gir etter for fristelser som gir kortsiktig behag, selv om personen vet at dette medfører mer stress i det lange løp.
Prokrastinering kan også ses som en uvane som har tatt for mye styring over livet, dvs en lært uvane. Slike lærte uvaner kan analyseres ved hjelp av atferdsanalytiske prinsipper: Ofte er det vi utsetter mindre artig enn ting vi alternativt kan gjøre (som å snakke med andre, sjekke mail, være på nettet eller se på TV). Slike alternative aktiviteter er dermed mer belønnende og fristende, og vil dermed forsterkes. Samtidig vil de artige tingene man gjør i stedet lett dekke over ubehaget utsettelse medfører (stress, dårlig samvittighet).
Det at man gjør andre og artigere ting ved utsettelse viser at prokrastinering er et resultat av kortsiktig tenkning. Den som prokrastinerer er ikke lat, men utsettelse kan ofte ses som uttrykk for svikt i motivasjon.
Forskning har også vist at prokrastinering kan være en strategi folk bruker for å unnskylde dårlig prestasjon. Dette omtales som «self handicapping»,[6] en strategi som tjener til å beskytte vårt selvbilde. Eksempelvis kan en student som frykter å gjøre det dårlig på en eksamen bevisst starte for sent med lesingen. Det faktum at man startet for sent blir da en unnskydning hvis det ikke går så bra.
Hva kan man gjøre?[rediger | rediger kilde]
Flere universiteter internasjonalt har iverksatt tiltak mot prokrastinering. Forskning viser at dette hjelper.[7] Forskning viser også at den som prokrastinerer selv ønsker å bli kvitt problemet. Hva kan man selv gjøre? Følgende er gode råd:
- Start med å vurdere: Prokrastinerer jeg for mye?
- Noter deg når og hvor når du typisk prokrastinerer, og hvilke konsekvenser dette har
- Lær deg enkle teknikker for å bekjempe utsettelse[8]
Prokrastinering i litteraturen[rediger | rediger kilde]
Å utsette anstrengende aktiviteter eller ikke kunne fullføre noe har for øvrig blitt beskrevet som et allmenmenneskelig fenomen i litteraturen:
- Jakob Sandes «Etter ein rangel» (I morgon vil eg byrja...)
- Josef G. Larssens populære vise «I morgon, i morgon, men ikkje i dag»
- Stormtroopers of Death «Anti procrastination song»
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Steel, P. (2007). The nature of procrastination: A meta-analytic and theoretical review of quintessential self-regulatory failure. Psychological Bulletin, 133, 65-94.
- ^ Steel, P. (2007).
- ^ Jaffe, E. (2013). Why Wait? The science behind procrastination. APS Observer, 26, 4, 12-16.
- ^ Oppslagsordet prokrastinere» i Det Norske Akademis ordbok
- ^ Pychyl, T. A., Lee, J. M., Thibodeau, R., & Blunt, A. (2000). Five days of emotion: An experience sampling study of undergraduate student procrastination. Journal of Social Behavior & Personality, 15(5), 239-254.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. februar 2010. Besøkt 10. februar 2010.
- ^ Tuckman, B. W. & Kennedy, G. J. (2011). Teaching learning strategies to increase success of first-term college students. Journal of Experimental Education, 79, 478-504.
- ^ «Er du en mester i å utsette?» (29. oktober 2018) nrk.no