Projisering (psykologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Projisering defineres i psykologien som overføring av egne ubehagelige tanker og hendelser til andre personer, gjerne til dem som står en nær. Fenomenet oppstår når egne forestillinger og følelser blir for tunge å bære, og den dårlige samvittigheten lesses over på andre.

Mer eller mindre grad av projisering foregår i alle sosiale grupper. Overdreven selvhevdelse er sykelig og betegnes i ekstreme tilfelle som psykopati.

Den kliniske betydningen av begrepet gjelder mennesker som legger sin egen deltagelse i noe (som oftest i negativ forstand) over på en annen – med andre ord bebreider andre for ting han selv har gjort. Ofte har individet en forestilling om seg selv som «perfekt» eller uangripelig i forhold til kritikk eller negative handlinger. Dette trenger dog ikke være objektivt negative referanser, men sikter mer på hva det enkelte individet refererer til som negativt/dårlig/uheldig i referanse med sin egen person.

Klassiske eksempler på projeksjoner er Pygmalion i klasserommet og behandlingen av hakke-kyllingen. Alle grupper vil relativt raskt velge en leder og en eller flere syndebukker. Dette fenomenet er godt beskrevet i romanklassikeren Fluenes herre.