Proaktive innbyggertjenester
Proaktive innbyggertjenester er offentlige digitale tjenester som er rettet mot befolkningen i Norge. De ble innført i 2000.[trenger referanse]
Formål[rediger | rediger kilde]
Det statlige og kommunale tjenestetilbudet overfor innbyggere og næringdrivende har gjennomgått en omstilling fra manuell saksbehandling til en som er basert på informasjonsteknologi, som regjeringen har betegnet som «digital proaktiv tjeneste».[1] [2] I forbindelse med digitalisering i offentlig sektor i Norge mot 2020-tallet[3] skal det utvikles nye metoder for å tilby offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.[4][5]. Dette skal effektivisere tidsbruk og gjøre det enklere for innbyggere, slik at opplysninger som offentlig sektor allerede har lagret, blir brukt som informasjon for å beregne når bedrifter og innbyggere har behov for tjenesten. Tilbudet genereres automatisk og mottas digitalt av tjenestemottaker som bekrefter eller avslår det.[4][6]
Eksempel på proaktiv innbyggertjeneste[rediger | rediger kilde]
Som eksempel på en proaktiv innbyggertjeneste, vil tilbud om barnehageplass komme automatisk når barnet nærmer seg barnehagealder. Om det er oppnådd tilstrekkelig deling av informasjon på tvers av faglige enheter i stat, og/eller kommune, vil det være unødvendig å oppgi andre opplysninger enn bekreftelse på plass, eventuelt valg av barnehage og oppstartstidspunkt.
Deling av data[rediger | rediger kilde]
Deling av data sørger for at tilgjengelige opplysninger om bruker allerede er mottatt og ikke behøver å bli oppgitt på nytt. Direktoratet for forvaltning og IKT utarbeidet i 2018 en konseptutredning for deling av offentlige data[7]. Krav som settes er ivaretagelse av informasjonssikkerhet, herunder konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet, og oppfyllelse av gjeldende personvernlovgivning.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Meld. St. 27 (2015–2016)». Regjeringen.no (norsk). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 15. april 2016. Besøkt 14. november 2019.
- ^ «Difis tverrgående digitaliseringsstrategi» (PDF).
- ^ «Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge».
- ^ a b Berg, Mathilde Kjølsrød (22. august 2019). «Nå kommer Spotify for kommuner!». Innomag.no (engelsk). Besøkt 8. desember 2019.
- ^ «Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025». Regjeringen.no (norsk). Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 14. juni 2019. Besøkt 8. desember 2019.
- ^ «tjenestebutikk.no -Tjenestebutikk». tjenestebutikk.no. Arkivert fra originalen 8. desember 2019. Besøkt 8. desember 2019.
- ^ «Deling av data - konseptvalgutredning | Difi». www.difi.no. Besøkt 8. desember 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Pisk og gulrot for digitalisering». IKT Norge. Arkivert fra originalen 7. desember 2019.
- Difi (PDF)
- Kommunal og moderniseringsdepartementet: Én digital offentlig sektor - Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025
- KS: Digitaliseringssrategi 2017 - 2020
- Difi-rapport
- Rambøll: IT i praksis