Priscilla Hannah Peckover

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Priscilla Hannah Peckover
Peckover.jpg
Født27. oktober 1833
Wisbech
Død8. september 1931 (97 år)
Wisbech
Beskjeftigelse Fredsaktivist, esperantist
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)

Priscilla Hannah Peckover (født 27. oktober 1833, død 8. september 1931) var en britisk kveker, pasifist og lingvist fra en velstående bankfamilie. Etter å ha bidratt til å oppdra de tre døtrene til sin bror, som var enkemann, ble hun, da hun var i førtiårene, engasjert i fredsbevegelsen. Hun grunnla Wisbech Local Peace Association, som vokste til å ha over 6 000 medlemmer. Hun var aktiv på nasjonalt nivå i Peace Society og arbeidet med pasifistgrupper i flere andre land.

Hun finansierte og redigerte tidsskriftet Peace and Goodwill: a Sequel to the Olive Leaf i nesten femti år og finansierte utgivelsen av en esperantoversjon av Bibelen. Hun ble nominert til Nobels fredspris ved fire anledninger.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Peckover ble født den 27. oktober 1833 i Wisbech i Isle of Ely i Cambridgeshire. Hun var den tredje av åtte søsken. Foreldrene var Algernon Peckover (1803-1893) og Priscilla Alexander (cirka 1803-1883).[1] Hennes bror var Alexander Peckover, 1st Baron Peckover (1830-1919).[2]

Familien var velstående kvekere, bankfolk og filantroper. Hun var privat utdannet, selv om hun i en kort periode gikk på skole i Brighton. Hun viet seg til å oppdra sine tre nieser, etter at broren Alexanders kone Eliza døde i 1862.[3] Den 20. november 1877 ble hun registrert som pastor i Vennenes samfunn.[4]

Lokal aktivisme i Wisbech[rediger | rediger kilde]

Da Peckover var i førtiårene begynte hun å delta aktivt i freds- og reformbevegelser.[3] Etter at jentene hadde vokst opp, flyttet hun til Wisteria House[5] i Wisbech. Det ble hennes hjem for resten av livet.[6]

I 1878 ble hun kjent med E.M. Southeys arbeid med en hjelpeorganisasjon for Peace Society. Hun ble opprørt da hun fikk vite at bare 200 kvinner tilhørte organisasjonen.[3] Hjelpeorganisasjonen godkjente hennes forslag til en kort erklæring: «Jeg tror all krig er i strid med Kristi sinn ... og jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å fremme fredssaken», som skulle kunne underskrives av «kvinner i alle posisjoner».[7] Hun begynte en dør-til-dør-kampanje for å be om underskrifter til erklæringen og om støtte til saken med en penny.[3] Peckovers erklæring ble senere oversatt til fransk, tysk, polsk og russisk.[7]

Hun grunnla Wisbech Local Peace Association (WLPA) i 1879, for å oppmuntre kvinner til å kjempe for fred gjennom mekling og nedrustning. Kristen tro var begrunnelsen for å fordømme krig.[8]

Peckover viste seg å være en svært effektiv organisator på grasrotnivå.[9] Hennes bakgrunn fikk henne til å bruke samarbeids- og forsoningsmetoder, i motsetning til den mer defensive og mindre samarbeidende tilnærming som Peace Society tidligere hadde hatt.[3] WLPA hadde over 6000 medlemmer etter ti år.[3] I 1888 omdannet Peckover gruppen til en hjelpegruppe for Peace Society. Grunnen var at organisasjonen ikke ga nasjonalt lederskap som kunne støtte lokal fredsaktivisme. [9]

Peace Societys leder[rediger | rediger kilde]

Lewis Appleton organiserte International Arbitration and Peace Association (IAPA) i 1880.[9] I motsetning til Peace Society aksepterte IAPA defensiv krig, var ikke begrenset til kristne og hevdet å være internasjonal.[9] Organisasjonen tillot også kvinner i styret.

Våren 1882 overtalte E M. Southey, grunnleggeren av Ladies Peace Association, sin gruppe til å gå ut fra Peace Society og bli med i IAPA. Peckover spilte en sentral rolle i å organisere en ny hjelpeorganisasjonen for damer for Peace Society. Den ble lansert 12. juli 1882.[9]

I løpet av 1880-årene stagnerte Peace Society. Dens Ladies' Peace Association var mye mer dynamisk, og hevdet å ha 9217 medlemmer av sommeren 1885. Av disse tilhørte 4000 Peckovers Wisbech gruppe.[9] I 1889 Peckover ble invitert til å delta i driftsstyret til Peace Society. I stedet valgte hun å bli en av samfunnets visepresidenter.[9]

Andre aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Fredrik Bajer. Peckover oversatte og publiserte hans arbeid på engelsk.

I 1880- og 1890-årene reiste Peckover til ulike internasjonale konferanser og arbeidet for Peace Society, dets hjelpeforening for kvinner, Det internasjonale fredsbyrå og IAPA.[3] Peckover tok kontakt med grupper i Frankrike, Tyskland, Skandinavia, Italia, Sveits, Spania og Danmark.[8] Andre lokale avdelinger av Peace Society ble grunnlagt andre steder i Storbritannia og så langt borte som New Zealand og Japan, men Wisbech-avdelingen forble den største og sentrum for bevegelsen.[3]

Louis Barnier fra Nîmes, som grunnla forløperen til den franske Association de la paix par le droit i 1887, møtte Peckover mens han var student i England.[10] Av kvekerne ble han overbevist om behovet for fred gjennom mekling.[11] Peckover møtte Fredrik og Matilde Bajer på en nordisk kvinnekonferanse i 1888. Hun betalte Matilde Bajers utgifter, slik at hun kunne delta i internasjonale fredsmøter.[2]

Peckover lanserte den kvartalsvise Peace og Goodwill: a Sequel to the Olive Leaf i 1882, og redigerte og finansierte det i resten av sitt liv. Tidsskriftet krevde en nasjonenes domstol, reduksjon og endelig eliminering av væpnede styrker. I hovedsak ble absolutt kristen pasifisme og fredsbevegelse debattert, men det inkluderte også kritikk av undertrykkende praksiser i det britiske imperiet.[3]

WLPA publiserte også mange tekster med korte fortellinger som illustrerte moralske poeng.[8] Peckover oversatte diverse danske verker om pasifisme til engelsk, inkludert verker av Fredrik Bajer og Wilhelm Carlsen.[2]

Peckover fikk revmatisme i begynnelsen av det 20. århundre. I de siste tretti årene av sitt liv reiste hun ikke mye, men brukte mesteparten av sin tid på sitt tidsskrift og WLPA.[3]

Hun var også president i The Ladies' Temperance Committe, som distribuerte litteratur i Wisbech og den nærliggende forstaden Walsoken.[6] Peckover ble nominert til Nobels fredspris i 1903 og 1905, 1911 og 1913, men fikk ikke prisen.[12] Under første verdenskrig (1914-1918) fortsatte hun å støtte pasifistsaken og var en av de som signerte Open Christmas Letter i 1914.[4]

Sammen med søsteren Algerina Peckover (1841-1927) ga hun økonomisk bistand til utarbeidelse og utgivelse i 1926 av en esperantoversjon av Bibelen i Storbritannia.[13]

Peckover døde den 8. september 1931 i Wisbech en alder av 97 år.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Peckover, Priscilla Hannah. Story of the formation of the International peace bureau. 
  • Peckover, Priscilla Hannah. Incidents in the rise and progress of the Wisbech Peace Association. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]