Primož Trubar
| Primož Trubar | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. juni 1508 Rašica[1] | ||
| Død | 28. juni 1586[2][3] Tübingen (Det tysk-romerske rike) | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, bibeloversetter, katolsk prest (1530–1549), skribent, protestantisk teolog, reformator, pastor | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Barn | Felicijan Trubar[1] Primus Truber[1] | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Gravlagt | Tübingen | ||
| Våpenskjold | |||


Primož Trubar (også kjent som Primus Trubar, født 9. juni 1508 i Raščica i hertugdømmet Krain, død 28. juni 1586 i Derendingen i hertugdømmet Württemberg) var en slovensk forfatter og reformator. Trubar er forfatteren av den første trykte slovenske boken og kalles ofte den slovenske litteraturens far. Boken het Catechismus (Katekisme).
Primož Trubars bok Catechismus har den første skriftlige bruk av ordet slovenci (slovenere). Dette var en svært viktig begivenhet i slovensk kultur og litteratur. Primož Trubar regnes som den første forfatter som skrev om det slovenske folk som en egen nasjon og som ga opphav til ideen om at de var unike. Primož Trubars tekster han anses for å være den første trykte slovenske poesi, prosa og filosofiske skrift.
I tillegg til mange åndelige skrifter, kirkelige forskrifter, katekismer, åndelige sanger og en oversettelse av Salmene, publiserte han den første slovenske kalenderen i 1582.
Primož Trubar var også en protestantisk pastor og reformator. Protestantiske pastorer organiserte skoler for by- og landbefolkningen som brukte Trubars litteratur. Trubars oversatte salmer ble også sunget.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Primož Trubar ble født i landsbyen Raščica, i det som i 2025 kommunen Velike Lašče. Familien hans var opprinnelig møllere, men senere ble de involvert i jordbruk. Primožs foreldre var religiøse. I 1520–1521 gikk han på skole i byen Rijeka. Faren hans hadde sendt ham til Rijeka for å studere til å bli prest. Senere studerte han også i Salzburg og Trieste. Der møtte han biskop Pietro Bonomo, som hjalp Trubar meget livet gjennom. I 1528 studerte han ved Universitetet i Wien, men fullførte ikke studiene.
Prest
[rediger | rediger kilde]I 1530 returnerte han til Slovenia for å bli prest.
Protestant
[rediger | rediger kilde]Trubar ble stadig mer tiltrukket av protestantismen og ble sterkt inspirert av Martin Luthers reformer. Som et resultat ble han i 1547 utvist fra Ljubljana av provinsguvernøren Nikolaj Jurišič, og måtte flykte. Han dro til biskop Bonomo i Trieste for å søke beskyttelse. I 1548 flyktet han til Württemberg i Tyskland, men ble ekskommunisert, og mistet alle eiendeler (inkludert bøker).
I Rothenburg kunne imidlertid Trubar begynne å preke igjen. Der skrev han sine to første bøker, Catechismus og Abecedarium (ABC-boken) på slovensk. Bøkene ble utgitt i 1551 i Tübingen. I Rothenburg giftet Trubar seg med Barbara Sitar, og de fikk to gutter som het Primož og Felician.
Boken Abecedarium er en åtte siders lærebok om lesing. I den skrev Trubar: «En bok som unge og enkle slovenere kan lære å lese fra på kort tid. Den inneholder også de viktigste delene av den kristne troen og noen bønner, skrevet ned av en venn av alle slovenere.»
I 1561 returnerte Trubar til Ljubljana for å hjelpe til med å organisere den slovenske protestantiske kirke. Byens innbyggere var veldig glade for å se ham igjen, og han ble der til 1565. I 1567 besøkte han Slovenia for siste gang. Han bodde resten av livet i byen Derendingen. Trubar bygde et hus der og hadde en vingård. Han skrev ytterligere rundt 24 bøker på slovensk. Han oversatte også Det nye testamente til slovensk (1582).
Primož Trubar døde i Tyskland og er gravlagt i Deredingen, som nå er en del av Tübingen. Han ble 78 år gammel.
I tillegg til mange åndelige skrifter, kirkelige forskrifter, katekismer, åndelige sanger og en oversettelse av Salmene, publiserte Trubar også den første slovenske kalenderen i 1582. Hans oversettelse av Luthers huspostille ble trykket i 1595 i Tübingen av sønnen Felician og var en av de siste protestantiske bøkene på slovensk.
I dag kan Primož Trubars bilde sees på den slovenske 1-euro-mynten (2007) og på 2-euro-mynten (minnemynt) som ble utgitt i 2008 for å hedre Trubars 500-årsdag.
Verker i utvalg
[rediger | rediger kilde]- Abecedarium vnd der klein Catechismus in der Windischen Sprach = Ane Buquice, is tih se ty mladi inu preprosti Slouenci mogo lahku vkratkim zhasu brati nauuzhiti. Vtih so tudi ty vegshy stuki te kerszhanske vere im ane molytue, te so prepisane od aniga Peryatila vseh Slouenzou. Gedruckt in Sybenburgen [i. e. Schwäbisch Hall] durch Jernei Skuryaniz [i. e. Peter Frentz], [1550], OCLC 447181945.
- Abecedarium. Trofenik, Muenchen ca. 1970, OCLC 310808605 (Nachdruck der Ausgabe 1555).
- Catechismus : v slouenskim iesiku sano kratko sastopno islago. [in slowenischer Sprache gedruckt durch Ulrich Morhart 1555].
- Zbrana dela Primoža Trubarja. Bearb. von Fanika Krajnc-Vrečko, Jonatan Vinkler, Igor Grdina, Oto Norčič. Teil 1–4. Rokus, Ljubljana 2002–06, ISBN 961-209-343-1 (Werkausgabe; slowenisch. Nova revija zal., 2007, OCLC 891484424, elektron. Ressource; weitere Teile mit eigener ISBN).
- Del 1: Catechismus, 1550; Abecedarium, 1550; Abecedarivm, 1555; Catechismvs, 1555; Abecedarivm, 1566. Uredila, transkribirala, prevedla Fanika Krajnc-Vrecko. 2002 (Nachdruck der Ausg. 1550, 1555 und 1566). Eurotrade print, Murska Sobota 2002.
- Del 2: Ta celi catechismus s kratko zastopno izlago, 1567, doi:10.3931/e-rara-79802 (Digitalisat hos e-rara); Catechismus z dveima izlagama, 1575. Fanika Krajnc-Vrečko: K drugi knjigi zbranih del Primoža Trubarja. Mond Grafika, 2003.
- Del 3: Articuli oli deili te prave, stare vere kersčanske, 1562; Cerkovna ordninga, 1564; Ta slovenski kolendar, kir vselei terpi, 1557, 1582. Uredil, transkribiral, prevedel Jonatan Vinkler. Jonatan Vinkler: Slovenska protestantska veroizpoved in cerkveni red za vse dni v letu : k tretji knjigi Zbranih del Primoža Trubarja. Pleško, Ljubljana 2005.
- Del 4: Ena molitov tih kersčenikov, 1555; Ene duhovne peisni, 1563; Ena duhovska peissen zubper Turke inu vse sovražnike te cerqve božye, 1567; Eni psalmi, ta celi catehismus inu tih vegših gody stare inu nove kersčanske peisni, 1567; Ta celi catehismus, eni psalmi inu tih vegših godii stare inu nove kersčanske peisni, 1574; Try duhovske peissni, 1575; Ta pervi psalm ž nega triiemi izlagami, 1579. Transkribiral, uredil, prevedel in spremno študijo napisal Jonatan Vinkler. Jonatan Vinkler: Trden grad je naš Gospod. K četrti knjigi Zbranih del Primoža Trubarja. Pleško, Ljubljana 2006.
- Del 6: Ta celi Novi testament, 1582. Transkribirala, prevedla in spremno besedo napisala Fanika Krajnc-Vrečko. Opombe in komentarje napisali Fanika Krajnc-Vrečko, Edi Vrečko in Jonatan Vinkler. Pedagoški inštitut, Ljubljana 2010, ISBN 978-961-270-042-3.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sönke Lorenz, Anton Schindling, Wilfried Setzler (utg.): Primus Truber. Der slowenische Reformator und Württemberg (= Veröffentlichung der Kommission für geschichtliche Landeskunde in Baden-Württemberg). Stuttgart 2011, ISBN 978-3-17-021273-2.
- Vincenc Rajšp o.a. (utg.): Die Reformation in Mitteleuropa = Reformacija v srednji Evropi. Beiträge anlässlich des 500. Geburtstages von Primus Truber, 2008 (= Srednjeevropska znanstvena knjižnica. Band 4). Založba ZRC/Österreichische Akademie der Wissenschaften, Ljubljana/Wien 2011, ISBN 978-961-254-289-4 (u. a. zu: Trubar und die Entwicklung der slowenischen Sprache sowie im Kontext humanistischer Briefliteratur).
- Gerhard Giesemann: Die Theologie des Primož Trubar (= Beiträge zu slavischen Philologie und Kulturgeschichte. Reihe A: Slavistische Forschungen. N. F. Band 87). Böhlau, Köln/Weimar/Wien 2017, ISBN 978-3-412-50927-9.
- (de) Franz Brendle: «Truber, Primus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 26, Duncker & Humblot, Berlin 2016, ISBN 978-3-428-11207-5, s. 461 f. (foreløpig ikke i nettversjon).
- (de) Ludwig Theodor Elze: «Truber, Primus». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 38, Duncker & Humblot, Leipzig 1894, s. 669–674.
- Zvone Štrubelj: Mut zum Wort. Primož Trubar. 500 Jahre, 1508–2008. Aus dem Slowenischen übers. von Karlklaus Klemme. Hermagoras, Klagenfurt/Laibach/Wien 2009, ISBN 978-3-7086-0462-6 (Originaltitel: Pogum besede).
- Ludwig Theodor Elze: Primus Trubers Briefe. Mit den dazugehörigen Schriftstücken gesammelt und erläutert (= Bibliothek des Litterarischen Vereins in Stuttgart. Band 215 = 49, Publ. 4). Litterarischer Verein in Stuttgart, Tübingen 1897, Mal:DNB.[4]
- Christian Friedrich Schnurrer: Slavischer Bücherdruck in Württemberg im 16. Jahrhundert. Ein literarischer Bericht (= Geschichte, Kultur und Geisteswelt der Slowenen. Band 20). Trofenik, München 1989, ISBN 3-87828-182-X (Reprint der Ausgabe Tübingen 1799).
- Mirko Rupel: Primus Truber. Leben und Werk des slowenischen Reformators (= Südosteuropa-Gesellschaft [Hrsg.]: Südosteuropa-Schriften. Band 5). Deutsche Übersetzung und Bearbeitung von Balduin Saria. Südosteuropa-Verlagsgesellschaft, München 1965, OCLC 460205149 (Originaltitel: Primož Trubar. Življenje in delo. Ljubljana 1962).
- Siegfried Raeder: Trubar, Primož. In: Religion in Geschichte und Gegenwart. Band 8: T–Z. 4., völlig neu bearbeitete Auflage. Mohr Siebeck, Tübingen 2005, ISBN 3-16-146948-8, S. 638.
- Andreas Müller: „… damit dem Herrn Christo vnder den Crobaten, Wenden, ja den Türcken ein Kirch gesamelt …“. Zum Reformationswerk des Primus Truber unter den Südslawen. I: Zeitschrift für Kirchengeschichte. Band 116 (Vierte Folge LIV), 2013, Heft 1, s.30–45.
- Rolf-Dieter Kluge (utg.): Ein Leben zwischen Laibach und Tübingen – Primus Truber und seine Zeit. Intentionen, Verlauf und Folgen der Reformation in Württemberg und Innerösterreich (= Sagners Slavistische Sammlung. Band 24). Sagner, München 1995, ISBN 3-87690-620-2 (Sammelband).
- Helmut Claus: „Gedruckt in Siebenbürgen durch Jernei Skuryaniz“. Buchkundliches zu den Erstdrucken von Primož Trubars slowenischem Catechismus und Abecedarium aus dem Jahr 1550. I: Gutenberg-Jahrbuch. Band 88, 2013, ISSN 0072-9094, s.127–138 (digizeitschriften.de, zugänglich über subskribierte Bibliotheken, Institute usw.).
- Luka Ilić, Angela Ilić: Primus Truber und die Anfänge der lutherischen Kirche in Slowenien. I: Ost-West. Europäische Perspektiven. Band 2, 2017, s.116–123 (owep.de).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118761005, besøkt 16. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id trubar-primoz[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12065546k, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Zu weiteren Arbeiten Elzes über Trubar siehe ders.: Die evangelischen Prediger Krains im XVI. Jahrhundert. I: Jahrbuch der Gesellschaft für die Geschichte des Protestantismus in Österreich. årg. 21, 1901, s.159–201, her: s.201.

