Pride (In the Name of Love)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pride (In the Name of Love)
FormatSingel
Artist, bandU2
Utgittseptember, 1984
Innspilt1984
SjangerRock
PlateselskapIsland Records
Produsent(er)Brian Eno, Daniel Lanois
Plass i kronologi
Sunday, Bloody Sunday
(1983)
Pride (In the Name of Love) The Unforgettable Fire
(1985)

Pride (In the Name of Love) er en singel av den irske rockegruppen U2.

Dette var den første singelen fra albumet The Unforgettable Fire, og har blitt en av livefavoritt blant fansen.

«Pride» handler om Martin Luther King, men den startet med å handle om Ronald Reagan. Bono hadde jobbet med en sang han kalte «Pride». Men den handlet om stolthet før fall, og handlet om hvordan forholdene i USA var under Reagans tid som president. Men ideen lot seg aldri helt forløse. Før U2 besøkte Chicago Peace Museum, og en utstillig om Marin Luther Kings arbeide. Bono skrev om teksten, og nå handlet den om stolthet selv under umenneskelige forhold. Teksten ble kombinert med en melodilinje de hadde jobbet med før. Men resultatet var heller labert, ifølge bandet selv. Men når de kastet alle de gamle opptakene, og spilte inn hele sangen på nytt, skjønte de at de hadde en hit.

Chrissie Hynde fra The Pretenders besøkte U2 mens de spilte inn sangen, og er med og synger backingvokal. på albumet er hun referert til som «Mrs Christine Kerr».


Singelen toppet på en tredjeplass i Storbritannia, en 33.-plass i USA og i Norge lå den fire uker på VG-lista med en syvendeplass som beste plassering.

Sanger på singelen[rediger | rediger kilde]

  • «Pride (Single Version)» (4:40)
  • «Boomerang I (Instrumental)» (2:47)
  • «Boomerang II» (4:48)
  • «4th of July (Long Version – Instrumental)» (2:38)
  • «11 O'Clock Tick Tock (Long Version)» (4:10)
  • «Touch» (3:21)
  • «A Celebration» (2:54)

Singelversjonen av «Pride» er litt anderledes og lengre enn albumversjonen. Det samme gjelder «4th of July». «11 O'Clock Tick Tock» og «A Celebration» har vært utgitt som egne singler før, i henholdsvis 1980 og 1982, men har aldri vært på noe album. «Touch» var b-siden til førstnevnte.