President for Sri Lankas parlament

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
President for Sri Lankas parlament
පාර්ලි‌මේන්තු කථානායක
இலங்கை நாடாளுமன்ற சபாநாயகர்
President for Sri Lankas parlament පාර්ලි‌මේන්තු කථානායක இலங்கை நாடாளுமன்ற சபாநாயகர்
Karu Jayasuriya
Sittende
Karu Jayasuriya

siden 1. september 2015
VirkeområdeLeder for Sri Lankas parlament
TiltaleformHonourable Speaker
ResidensSri Jayawardenapura Kotte
Utpekes avMedlemmene av Sri Lankas parlament
Etablert1931
(som President for Ceylons statsråd)
Første
embedsholder
Alfred Francis Molamure
RekkefølgeTo i
suksesjonsrekkefølgen til embetet som Sri Lankas president
NestlederParlamentets visepresident
LønnLKR 822.000 årlig (2016)[1]
Nettstedwww.parliament.lk
Presidentens residens

Presidenten for Sri Lankas parlament er leder for landets nasjonalforsamling. Presidenten utøver en rekke viktige funksjoner i forbindelse med Parlamentets virksomhet, som er basert på det britiske Westminster-systemet.

Parlamentets president er nummer to i suksesjonsrekkefølgen til embetet som Sri Lankas president, etter statsministeren.[2]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Ceylons statsråd ble i 1931 etablert under Donoughmore-konstitusjonen og det første embetet som president for en lovgivende organ ble opprettet i form av Statsrådets president.

I 1947 – etter anbefalinger fra Soulbury-kommisjonen – ble Statsrådet oppløst. Et parlament, basert på Westminster-modellen, ble etablert med et Senat og Representanthus. Senatets president ble leder for Senatet og Representanthusets president ble leder for Representanthuset.

Representanthusets president var forløperen til den nåværende presidenten for Sri Lankas parlament. Embetet ble innstiftet i 1947.

Plikter og myndighet[rediger | rediger kilde]

Presidenten leder Parlamentets debatter og bestemmer hvilke medlemmer som skal få ordet. Presidenten er også ansvarlig for å opprettholde orden under debattene og kan straffe medlemmer som bryter Parlamentets regler. Presidenten er fullstendig partiløs og frasier seg all tilknytning til sitt tidligere parti da han/hun trer inn i embetet. Presidenten deltar ikke i debatter eller avstemninger (bortsett fra ved stemmelikhet). Han/hun utøver også administrative og prosedyremessige funksjoner. Presidenten mottar avskjedssøknaden til landets president og er formann for Det konstitusjonelle råd. Sri Lankas høyesterettsjustitiarius – i konsultasjon med Parlamentets president – kan avgjøre om landets president midlertidig er ute av stand til å utøve sin myndighet, plikter, funksjoner og utnevner statsministeren til fungerende president.[2]

Utnevnelse og stedforetredere[rediger | rediger kilde]

Ifølge grunnloven skal Parlamentet, under sitt første møte etter et allment valg, velge tre medlemmer til å tjenestegjøre som president, visepresident/komitéenes formann (som kun skal benevnes som visepresident) og komitéenes viseformann. Presidenten kan kun fratre sitt embete hvis han/hun innleverer sin avskjedssøknad til landets president, opphører å være medlem av Parlamentet eller når Parlamentet er oppløst.[2]

I presidentens fravær er det visepresidenten (og i begges fravær komitéenes viseformann) som skal lede Parlamentets sesjoner. Hvis ingen av dem er nærværende, skal et medlem – valgt av Parlamentet under en sesjon – lede denne.[2]

Rangorden, lønn, residens og privilegier[rediger | rediger kilde]

Parlamentets president er den tredje høyest rangerte tjenestepersonen i Sri Lanka. Han/hun kommer bak landets president og statsminister i rangordenen. Fra 1948 til 1971 (da Senatet ble avskaffet) kom Parlamentets president på en femteplass i rangordenen bak generalguvernøren, statsministeren, høyesterettsjustitiariusen og Senatets president. Fra 1971 til 1978 kom Parlamentets president på en fjerdeplass i rangordenen etter generalguvernøren/presidenten, statsministeren og høyesterettsjustitiariusen. Etter det andre tillegget til republikkens grunnlov av 1978 ble Parlamentets president plassert på en andreplass i suksesjonsrekkefølgen til embetet som Sri Lankas president.[2]

I 2016 mottok presidenten en lønn på Rs. 68,500 per måned og andre rettigheter som medlem av Parlamentet.[3]

I tillegg kan han/hun bruke presidentens residens, Sri Jayawardenapura-Kotte, og er berettiget til transport og sikkerhet ordnet av det parlamentariske sekretariat.

Før hvert møte i Parlamentet går presidenten inn i salen i prosesjon etter serjeant-at-arms og bærer den seremonielle staven (ceremonial mace), som symboliserer Parlamentets autoritet. Presidenten har sitt kontor i Parliament Complex, og Parlamentets generalsekretær – som er ansvarlig for parlamentets administrative plikter – rapporterer til presidenten.[2]

Presidenter[rediger | rediger kilde]

Nr. Bilde Navn
(født–død)
Parti Embetstid
Statsrådets presidenter (1931–1947)
First State Council No image.png Alfred Francis Molamure
(1888–1951)
7. juli 1931–10. desember 1934
(fratrådte)
Uavhengig
No image.png Forester Augustus Obeysekere
(1880–1961)
11. desember 1934–7. desember 1935 Uavhengig
Second State Council No image.png Waithilingam Duraiswamy
(1874–1966)
17. mars 1936–4. juli 1947 Uavhengig
Representanthusets presidenter (1947–1972)
First Parliament
(House of Representatives)
No image.png Alfred Francis Molamure
(1888–1951)
14. oktober 1947–25. januar 1951 † UNP
No image.png Albert F. Peries
(1905–1967)
13. februar 1951–8. april 1952 UNP
Second Parliament
(House of Representatives)
9. juni 1952–18. februar 1956
Third Parliament
(House of Representatives)
No image.png Hameed Hussain Sheikh Ismail
(1901–1974)
19. april 1956–5. desember 1959 Uavhengig
Fourth Parliament
(House of Representatives)
No image.png Tikiri Banda Subasinghe
(1913–1995)
30. mars 1960–23. April 1960 SLFP
Fifth Parliament
(House of Representatives)
No image.png Richard Stanley Pelpola
(1898–1971)
5. august 1960–24. januar 1964
(fratrådte)
SLFP
No image.png Hugh Fernando
(1916–1993)
24. januar 1964–17. desember 1964 SLFP
Sixth Parliament
(House of Representatives)
No image.png Albert F. Peries
(1905–1967)
5. april 1965–21. september 1967 UNP
No image.png Shirley Corea
(1906–1974)
27. september 1967–25. mars 1970 UNP
Seventh Parliament
(House of Representatives)
No image.png Stanley Tillekeratne
(1928–2005)
7. juni 1970–22. mai 1972 SLFP
Den nasjonale statsforsamlingens presidenter (1972–1978)
First National State Assembly No image.png Stanley Tillekeratne
(1928–2005)
22. mai 1972–18. mai 1977 SLFP
Second National State Assembly No image.png Anandatissa de Alwis
(1919–1996)
4. august 1977–7. september 1978 UNP
Parlamentets presidenter (1978–)
First Parliament of the D.S.R. of Sri Lanka No image.png Anandatissa de Alwis
(1919-1996)
7. september 1978–13. september 1978
(fratrådte)
UNP
No image.png Bakeer Markar
(1917–1997)
21. september 1978–30. august 1983
(fratrådte)
UNP
Edward Lionel Senanayaka in 1957.jpg Edward Lionel Senanayake
(1920-2000)
6. september 1983–20. desember 1988 UNP
Second Parliament of the D.S.R. of Sri Lanka No image.png Mohamed Haniffa Mohamed
(1921–2016)
9. mars 1989–24. juni 1994 UNP
Third Parliament of the D.S.R. of Sri Lanka No image.png Kiri Banda Ratnayake
(1924–2004)
25. august 1994–10. oktober 2000 SLFP
Fourth Parliament of the D.S.R. of Sri Lanka Anura Bandaranaike portrait.jpg Anura Bandaranaike
(1949–2008)
18. oktober 2000–10. pktober 2001 UNP
Fifth Parliament of the D.S.R. of Sri Lanka No image.png Joseph Michael Perera
(1941–)
19. desember 2001–7. februar 2004 UNP
Sixth Parliament of the D.S.R. of Sri Lanka WJM Lokubandara.jpg Wijesinghe Jayaweera Mudiyanselage Lokubandara
(1941–)
22. april 2004–20. april 2010 UNP
Seventh Parliament of the D.S.R. of Sri Lanka No image.png Chamal Rajapaksa
(1942–)
22. april 2010–26. juni 2015 SLFP
Eighth Parliament of the D.S.R. of Sri Lanka Karu Jayasuriya.jpg Karu Jayasuriya
(1940–)
1. september 2015– UNP

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thomas, Kris (21. november 2016). «Of Ministers’ Salaries And Parliamentary Perks». Roar.lk. Besøkt 28. august 2019. 
  2. ^ a b c d e f «The Constitution of the Democratic Socialist Republic of Sri Lanka» (PDF). Besøkt 28. august 2019. 
  3. ^ «Of Ministers’ Salaries And Parliamentary Perks». Besøkt 28. august 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]