Prasutagus
| Prasutagus | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. århundre Ipswich (Storbritannia) | ||
| Død | 60 Storbritannia (Det romerske keiserriket) | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Boudicca | ||
| Far | Antedios | ||
| Nasjonalitet | Icenere | ||
Prasutagus var en konge av den britonske stammen kalt for ikenere på 100-tallet e.Kr. og som var bosatt i det området av England som nå kalles for Norfolk. Han er best kjent som ektemann av Boudicca, opprørsdronningen som ledet ikenerne i et voldsomt opprør mot romerne etter hans død.
Bagrunn[rediger | rediger kilde]
Prasutagus kan ha vært en av elleve konger som overga seg til keiser Claudius som følge av den romerske erobringen av Britannia i 43,[1] eller han kan ha vært innsatt som en klientkonge som følge at ikenerne nektet å la seg avvæpne, gjorde opprør og ble beseiret i 47.[2] Som en alliert av Roma fikk hans stamme lov til å eksistere i navnet uavhengig, og for å sikre seg fortsatt romersk velvilje navnga Prasutagus den romerske keiseren som med-arving til hans rike sammen med sine to døtre. Tacitus sier at han levde et langt og framgangsrikt liv, men da han døde overså romerne hans testamente og overtok hans riket. De fratok adelen deres landeiendommer og plyndret riket. For å ydmyke ikenerne ekstra lot romerne hans enke Boudicca bli pisket og voldtok hans to døtre.[3] Samtidig innkrevde romerske finansmenn sine lån.[4] Alt dette opprørte ikenerne og det førte til et storstilt opprør som også involverte nabostammene, ledet av Boudicca, i år 60 eller 61.
Identifisering via mynter[rediger | rediger kilde]
Mynter som har blitt funnet i Suffolk har inskripsjonen SVB ESVPRASTO ESICO FECIT, «under Esuprastus Esico gjorde (dette)» på latin. En del arkeologer mener at Esuprastus var det egentlige navnet til den konge som Tacitus kaller Prasutagus, mens andre mener det er snakk om en helt annen person. Andre har tolket Esuprastus som et sammensatt navn, med «Esu-» avledet fra guden Esus og har betydningen «herre» eller «ære», og «Prasto-» er en forkortning for et personnavn; myntenes inskripsjon har således betydningen «under herre Prasto-». Det er også bemerkelsesverdig at mynter tilhørende en annen stamme, korieltauverne (corieltauvi), har inskripsjoner med lignende navn: IISVPRASV og ESVPASV. Navnet på en tidligere konge av ikenerne opptrer også mynter som SCAVO, et navn som kan være beslektet med latinske scaeva, «venstre», og scaevola, «venstrehendt». Begge herskernes mynter er lik romerske mynter i stilen og språket, og var antagelig preget innenfor tjue år av hverandre. Forskeren Chris Rudd foreslår at Esuprastus, som han identifiserer med Prasutagus, etterfulgte Scavo det ikeniske opprøret i 47.[5][6][7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Arch of Claudius (51/52)
- ^ Tacitus: Annaler 12.31
- ^ Tacitus: Annaler 14.31
- ^ Dio Cassius: Romersk historie 62.2
- ^ Hingley, Richard (2005): «Freedom Fighter - or Tale for Romans?» Arkivert 12. juni 2012 hos Wayback Machine. i: British Archaeology 83
- ^ Chadburn, Amanda (2006): «The currency of kings» Arkivert 19. juli 2012 hos Wayback Machine. i: British Archaeology 87
- ^ Rudd, Chris (2006): «How four lost rulers were found» i: Current Archaeology 205
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Iceni Arkivert 4. oktober 2005 hos Wayback Machine. hos Roman-Britain.org